Kongsberg 20211013. Politiet gjør undersøker i Kongsberg sentrum etter en alvorlig hendelse. En person er pågrepet etter at fem personer er drept og flere er skadd på Kongsberg onsdag kveld. Blant de skadde er en av dem en politimann som ikke var på jobb. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Kan en massedrapsmann gå løs på Årnes også?

«Det som skjedde i Kongsberg kan like gjerne skje på Årnes», skriver redaktør Fred C. Gjestad i denne lederartikkelen.

Denne uken skjedde det vi ikke kunne tro var mulig. En drapsmann gikk løs på tilfeldige i Kongsberg sentrum med både pil og bue og andre våpen. Fem personer ble i løpet av en halvtimes tid drept og tre ble skadet. Fortsatt har ikke mannens motiv kommet fram. Politiet kaller det en terrorhandling, basert på omfanget. Men de har ikke kommet til om drapene har et religiøst eller ideologisk motiv.

Les også
– Vi har planer for mange ulike typer hendelser

Spørsmålet er om det like gjerne kunne ha skjedd i Nes, som på Kongsberg. Svaret på det er ja. Dette kunne selvsagt like gjerne skjedd på Årnes.

Heldigvis lever vi i et fritt samfunn. Det gjør at vi ikke kan sperre inne alle som vi frykter at skal gjøre grusomme handlinger. Det gjør at vi heller ikke klarer å stoppe de som går inn for å ta livet av andre. Selvfølgelig må samfunnet gjøre hva man kan for å begrense mulighetene, slik som for eksempel restriktive våpenlover og et tilgjengelig politi. Ikke minst må vi ha et psykiatrisk tilbud som gjør at psykisk syke kan få hjelp før de går til drastiske skritt.

«Vi må legge planer for det som kan skje før det skjer», skriver redaktør Fred C. Gjestad i denne lederartikkelen. Foto: Terje Bendiksby / NTB Foto: Terje Bendiksby

I et samfunn må vi tørre å være så nær på hverandre at vi fanger opp at noen har det ekstra vanskelig eller er i ferd med å miste fotfestet på en eller annen måte. Vi må kunne hjelpe de som ber om det, uten at de må stå i en lang kø når krisen er et faktum. Heldigvis har den nye regjeringen nå lovet mer midler til en satsing på psykiatrien. Det er nødvendig.

Men til syvende og sist må vi være forberedt på at slike terrorhandlinger kan skje. Det kan skje hvor som helst og når som helst. Det kan også skje i Nes. Samtidig vil ikke et samfunn lammet av frykt være et godt samfunn. Vissheten om at noe kan skje må ikke lamme oss. Men det kan forberede oss.

Det er Nes kommune som har ansvaret for å ha beredskapsplaner for alle mulige sannsynlige og usannsynlige hendelser. Det kan være alt fra kvikkleireskred til tilfeldige massedrapsmenn som går løs. Når katastrofen er et faktum, da må vi være beredt til å ta vare på hverandre. Da er det ikke tid til å lete etter telefonnumre eller finne mulige lokaler. Da er ikke tid til å få tak i prester eller psykologer. Alt slikt må være avklart på forhånd og det må være øvd på det. Det vi ikke kan øve på, er å vise omsorg for hverandre når det oppstår kriser. Det er noe hver og en av oss kan gjøre.

Hendelsen i Kongsberg sentrum minner oss på viktigheten av å ha oppdaterte og innøvde kriseplaner. Det må vi stole på at kommunen har full kontroll på.