Imponerende Jenny

Kan vi lære noe av at selv verdens beste skytter ikke bare er opptatt av resultatene, spør nyhetsredaktør Elisabeth Johnsen i denne lederartikkelen.

Jenny Stene avsluttet VM i Kairo på best mulig måte. Sammen med Simon Kolstad Claussen tok hun gullet i blandet lagskyting, og når Jenny om få timer lander på Gardermoen, har 22-åringen fra Rånåsfoss både gulv og sølv i kofferten.

Den imponerende prestasjonen skyldes systematisk arbeid over flere år. Jenny var bare ni år første gang hun holdt i ei rifle, men det tok ikke langt tid før hun ble lagt merke til av veteranene i Haga Skytterlag. Det tok heller ikke lang tid før resultatlistene sladret om at Jenny var et naturtalent.

I et tidligere intervju, forteller Jenny at hun ikke bare er opptatt av resultatene. Hun setter også stor pris på miljøet hun er en del av, og at det er plass til folk i alle aldre og fasonger. Denne rausheten gjør at skyttermiljøet alltid vil være viktig for henne.

Mange barn og unge er interessert i idrett, og Norges idrettsforbund har et mål om å skape livslang idrettsglede. Det er tross alt svært få som blir best i sin idrett, og i et folkehelseperspektiv er kanskje det å like å være i aktivitet minst like viktig.

Allikevel viser en undersøkelse fra NOVA at frafallet i idretten er stort. Nærmere seks av ti som har vært med i ungdomsidrett har sluttet før de er blitt 18 år. To enkeltårsaker peker seg ut: Tidspress og at det ikke er gøy å drive med idrett lenger. Undersøkelsen forteller at «mange ungdommer forklarer mangelen på glede ved å vise til konkrete ting som skjer med det laget eller i det idrettslaget de er en del av».

Vi har vel alle sett den ivrige treneren som topper fotball- eller håndballaget allerede fra barneskolealder i iveren etter å prestere best mulig. Spør man den ivrige treneren, vil han eller hun trolig svare at laget er opptatt av både topp og bredde. Statistikken forteller altså en annen historie.

De færreste opplever å kunne bli verdens beste i sin idrett, men selv en verdensmester forteller altså hvor stor pris hun setter på et inkluderende miljø med plass til alle. Det er rett og slett ingen grunn som er god nok til at det ikke skal være gøy å drive med idrett – for alle.