Det blir bra: Kløverenga barnehage på Årnes har skrevet stort slagord med "Det blir bra" på husveggen. Foto: Fred C. Gjestad

Ikke mist håpet, det blir bra til slutt

«Vi kan ikke lukke øynene for at dette faktisk kan bety slutten på samfunnet slik vi kjenner det», skriver redaktør Fred C. Gjestad i denne lederartikkelen.

Utenfor Kløverenga barnehage har barna laget store skilt der det står «det blir bra». Det er kanskje et av de viktigste budskapene nå inn mot påsken. Når vi nå står midt i den største krisen siden krigen, er det godt med noen som kan løfte blikket og se framover.

Denne påsken er det 80 år siden krigen startet i Norge. Det betyr også at det er 80 år siden vi har hatt en så stor og alvorlig krise at regjeringen har måtte innføre unntakslover. Fra krigens slutt og fram til nå har vi nesten hatt en kontinuerlig framgangstid. Riktignok med noen økonomiske kriser underveis, men aldri så alvorlig at hele samfunnet har blitt satt på pause.

Framtidstro

Etterkrigstidens Norge har gitt oss en framtidstro. Kombinert med mer og bedre teknologi, har den gitt oss troen på at alt kan fikses med framgang, forsking og teknologi. Litt forsking her, en vaksine her, litt karbonfangst og kanskje også noen digitale algoritmer – og vipps kan vi fortsette vår framgang uten konsekvenser. Så kommer et virus fra Kina som bare setter alt sammen sjakk matt og lammer hele vårt moderne samfunn nærmest over natten.

Likevel så er det ingenting nytt under solen. Dramatiske hendelser har opp gjennom historien kommen med jevne mellomrom: noen ganger forårsaket av mennesker, andre ganger av naturen. Noen ganger har dramatikken vært så stor at den aldri blir borte fra vår kollektive hukommelse. Svartedauden er en slik hendelse som vi aldri kommer til å glemme. Pesten som herjet Norge fra 1349 til 1654 er selve malen på et skrekkscenario vi håper vi aldri vil oppleve igjen.

Håpet om å fortsette livet

Vi er nå tre uker inn i krisen her i Norge. En enorm dugnadsinnsats viser kjærligheten vi har til hverandre. Vi trekker i samme retning for å stå gjennom krisen. Fortsatt har vi troen på at dette skal gå over. Håpet er at vi skal komme ut av denne krisen og kunne fortsette livet som før.

Det er imidlertid ikke sikkert det skjer. Vi befinner oss fortsatt i de tidlige aprildagene. Vi kan ikke lukke øynene for at dette faktisk kan bety slutten på samfunnet slik vi kjenner det. Ser vi avslutningen av krisen på andre siden av påsken, eller har vi bare så vidt sett starten på en krig som skal vare i flere år? Vi kan ikke lovprise morgendagen enda, for vi vet ikke hva den vil bringe.

Historien viser oss at vi som menneskehet kommer til å komme oss gjennom dette også, slik vi alltid tidligere har kommet oss videre etter dramatiske hendelser. Akkurat som liljene som hver vår skyter opp av den kalde bakken og ender i sin vakre prakt, slik vil vi også alltid komme oss videre. Kanskje vil verden se annerledes ut på den andre siden av koronakrisen, men det kommer til å bli bra til slutt.

Morgendagens bekymringer

Fram til krisen er over må vi søke trøst der vi kan finne den. Vi må gjøre det beste ut av hver eneste dag, og ikke bekymre oss for morgendagen. Morgendagen kan bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. Vi kan ikke vite hva morgendagen bringer.

Er det noe ingen kan ta fra oss, så er det håpet. Håpet som så enkelt og fint formidles av barnehagebarna: «Det blir bra».