VIKTIG JOBB: Årets diabetesdag setter fokus på den viktige jobben sykepleierne gjør i diabetesbehandlingen. Dette bildet av fire sykepleiere ved Nes sykehjem er tatt i en annen anledning. NB: DE FIRE ER I SAMME KOHORT. Foto: Trond Rasmussen

I dag har jeg lyst til å klemme en sykepleier

På verdens diabetesdag 14. november har vi diabetikere mye å takke sykepleierne for. Livet, for eksempel.

Jeg var 19 år da jeg i 1996 fikk konstatert diabetes type 1. Så merkelig det enn høres ut, var det en befrielse. Jeg var selvsagt lei meg og delvis i sjokk, da det gikk opp for meg at sykdommen er kronisk. For kronisk betyr for diabetikere livsvarig.

Jeg hadde hanglet i flere år. Følt meg slapp, tappet for energi og konstant tørst. I militæret, rett før sykdommen ble oppdaget, stod jeg opp om nettene og drakk flere liter brus.

Noe var opplagt galt, men jeg skjønte ikke hva.

Da jeg fikk insulinbehandling på sykehuset, var det som å få et nytt liv. Over natta kom energien tilbake. Humøret og psyken stabiliserte seg. Det var som vindpustet på bålet, som får flammen til å blusse opp igjen.

Les også
Massive brudd på arbeidsmiljøloven

Det jeg husker aller best fra de første dagene på sykehuset, er måten sykepleierne behandlet meg på. Midt i all praten om insulin, kosthold og nålestikk, var de medmennesker som fikk meg til å tro at dette kom til å gå bra.

Sykepleierne så hele meg.

De trygget meg på at dersom jeg tok sykdommen på alvor og lyttet til rådene de ga, ville det være mulig å leve et godt og tilnærmet normalt liv. Vi pratet om fotball og samliv. Om veien videre og alle mulighetene som lå foran, tross alle begrensningene. Jeg skulle jo verken bli jagerpilot eller politi uansett, så det var null stress.

Et utsagn fra ei av sykepleierskene har brent seg fast: Hvis mine barn ikke får noe mer alvorlig enn diabetes, skal jeg prise meg lykkelig.

Å høre det betydde enormt mye for en ung mann på terskelen til voksenlivet, med store planer, men liten kunnskap.

I dag går jeg til kontroller på Ahus. Diabetessykepleierne der er like flinke. Som diabetiker er man i stor grad sin egen behandler. Men sykepleierne hjelper med motivasjon, kunnskap og endring av levevaner. På den måten forebygger de senkomplikasjoner og følgesykdommer.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Tidligere i år foreslo ei av dem at jeg burde begynne å bruke en sensor på armen, som på en enkel måte gir meg oversikten over blodsukkeret. Det fungerer helt genialt.

Les også
Tone var selv alvorlig syk – nå hyller hun sykepleierne

Ikke ett vondt ord om legene, for de er uvurderlige, de også. Men sykepleierne har noe eget ved seg. Sykepleierne ser helheten. Det rent medisinskfaglige er bunnplanken i yrkesutøvelsen deres, men like selvfølgelig ligger det til yrket å utøve omsorg. I møte med syke og sårbare pasienter, er det slett ikke til å kimse av.

For vi mennesker er ikke bare kropp. Vi er også tanker, følelser, angst og uro. Noen varme og støttende ord med på veien ut av sykehuset, kan bety så mye.

Lørdag 14. november er verdens diabetesdag. I år feires rollen sykepleierne spiller i diabetesbehandlingen. For i hele verden står sykepleierne fremst i frontlinjen i kampen for å forebygge, behandle og å skape trygghet for dem som lever med sykdommen.

Derfor er det så viktig at vi i Nes prioriterer midler til utdanning og etterutdanning av helsepersonell, som kan sin diabetes. Ofte skorter det på kunnskap om denne komplekse sykdommen - både hos leger og sykepleiere, pasienter og pårørende.

Det må mer opplæring og skolering til. Og så er det synd at vi i Nes ikke har en egen diabetessykepleier. Behovet er så absolutt der, og derfor noe kommunen burde se på. Diabetikere som ikke får riktig behandling og oppfølging, blir på sikt en betydelig utgiftspost - også for kommunen.

Les også
Geir Ove lå seks uker i respirator med korona

Var det opp til meg å bestemme, skulle sykepleierne (og annet helsepersonell) hatt høyere lønn.

Som diabetiker uten politisk makt får jeg nøye meg med å klemme sykepleierne i takknemlighet.

Så derfor, til sykepleierne i Nes og ellers i landet: Tusen takk, og klem klem.

Vær stolt av jobben dere gjør.