Jeg burde egentlig hatt et bilde av alle mine hvite venner, men velger istedet et typisk selfie-bilde av «hvit mann som pusher 50»: Selvportrett med norsk natur i bakgrunnen. veldig lite eksotisk.

Hvit mann pusher 50

«Mitt mål for det neste året er at jeg blir kjent med, og gjerne venn med, mennesker som er helt annerledes enn meg selv», skriver redaktør Fred C. Gjestad i Frie Tøyler.

Det er skremmende hvor homogen og kritthvit min venneflokk er.

Denne uken hadde jeg bursdag. Ikke noe rundt år. 48 år er det siden jeg så verdens lys. I fjor kunne jeg trøste meg at jeg tross alt var nærmere 45 enn det skremmende 50-tallet. Nå kan jeg ikke det lenger. Jeg er nå i majoriteten «hvit mann som pusher 50», selve erkesymbolet på en norsk mann.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Frie tøyler: «Det globale fellesskapet skal feires, men jeg kjenner meg utenfor»

Hvem sender gratulasjoner?

Etter at sosiale medier og digital kommunikasjon for alvor inntok vår hverdag, blir vi jo overøst med gratulasjoner. Det varmer jo i hjertet at så mange ofrer en liten tanke på meg. Selv om det ofte er et raskt klikk i forbifarten og ikke uttrykk for en dyp hjertevarm relasjon, så varmer det likevel.

I år tenkte jeg at jeg skulle bruke nettopp denne lange listen med gratulanter til å gjøre en særs uvitenskapelig undersøkelse: Hvor mangfoldig er mine venner og bekjente? 15 prosent av mine «venner» på Facebook sendte en hilsen. Hvor mange av disse tilhører en minoritet eller har bakgrunn fra kulturer som er annerledes enn meg selv?

Bare for å understreke, så gjorde jeg ut fra et personlig selvransakende motiv. Målet var å reflektere rundt mangfoldet i mitt eget nettverk, ikke å fordømme andre – verken de som ikke gratulerte meg med dagen, eller andre som måtte lese denne teksten. Her er det jeg fant ut:

Kjønnsbalansen ser det bra ut. Jeg har et godt nettverk både blant kvinner og menn. Økonomisk og kulturelt mangfold har også en god spredning. Aldersmessig er det spredning, men riktignok en overvekt av personer på min alder. Ut fra funksjonsevne, så er det vanskelig å tolke, men jeg tror det er noen uføretrygdede i listen. Religiøst mangfold begrenser seg til ulike former for ateisme eller kristendom.

Les også
«Den israelske speideren kom bort og ville bytte til seg min skjerfknute»

Etnisk mangfold?

Der jeg kanskje har grunn til bekymring er på etnisk mangfoldet. De aller fleste gratulantene bor i Norge. Riktignok er det både skandinaver, amerikanere, en fra India og en fra Malaysia som har tenkt på meg.

Men det er ingen som bor i Norge med en annen etnisk tilhørighet enn europeisk. Venneflokken min er rett og slett kritthvit. Skulle nesten tro den hadde vært vasket med Blenda. De få som på utsiden ser annerledes ut, har sin kulturelle tilknytning til Norge.

Jeg liker å tenke på meg selv som en som er tolerant, inkluderende og som vil ta imot de mennesker jeg møter på min veg, uansett deres bakgrunn. Jeg prøver å være vennlig og interessert i alle jeg møter.

Når jeg tenker tilbake på hvem jeg har hatt kontakt med de siste månedene, så stemmer det ganske bra med de jeg har fått gratulasjoner fra. Jo da, jeg har snakket med både ukrainske og eritreiske flyktninger i Nes. Jeg har vært vennlig. I mai havnet jeg tilfeldigvis inn i avslutningen av en eritreisk gudstjeneste på Årnes, og ble stående og snakke med flere av eritreerne. Det var spennende og hyggelig, men det ble ikke noe mer kontakt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jeg har ikke hatt en kaffeprat, spist mat med eller gjort vennskapsaktiviteter sammen med noen som har en helt annen kulturbakgrunn enn meg på veldig lenge. Iallfall ikke om feriereiser ikke telles med.

Like barn leker best

Det slår meg at jeg kanskje ikke er så god på inkludering og integrering som jeg faktisk har trodd. Da er det ikke intensjonen det er noe i veien med. Heller ikke viljen eller evnen. Innsatsen kunne kanskje vært litt større.

Jeg mangler møtepunktene som gjør at utvikling av et flerkulturelt vennskap blir naturlig, da krever det også mer proaktivitet fra min side. Det er ganske mange i Nes som har bakgrunn fra en annen kultur. Jeg tror flere av disse kan tilføre positive impulser til mitt liv.

Det er så lett å søke til alle de som er lik meg selv. Det er lettest for meg å bli kjent med hvite, heterofile menn med tenåringsbarn og som er i 40-årene. Gjerne har de også høyere utdannelse og fast jobb. Slik er vi vel alle, at «like barn leker best».

Jeg tror imidlertid at jeg går glipp av mange spennende samtaler, impulser og opplevelser når omgangskretsen blir for homogen.

Mål for 49

Mitt mål for det neste året er at jeg blir kjent med, og gjerne venn med, mennesker som er helt annerledes enn meg selv. Når jeg til neste år feirer 40-årene for siste gang, så håper jeg at gratulasjonslisten er litt mindre kritthvit og homogen.

Ikke fordi gratulasjonslisten i seg selv betyr noe, men fordi den gir en indikasjon på hvem jeg betyr noe for.