RAUSHET: «Å jakte på det perfekte livet, er like forgjeves som å prøve å temme vinden», skriver redaktør Fred C. Gjestad i denne ledartikkelen. Bildet er fra hjertet som innbyggerne i Gjerdrum laget til minne om skredoftrene. Dronefoto: Jon Stabell Sauge og Jon Krosby / NRK Luftfoto / NTB Foto: Jon Stabell Sauge og Jon Krosby / NRK Luftfoto

Hvilken stein har du i skoen?

«Like mye som vi trenger å være rause med hverandre, trenger vi å være rause med oss selv», skriver redaktør Fred C. Gjestad i denne lederartikkelen.

Gjennom flere reportasjer i Raumnes den siste tiden har vi møtte ulike personer som åpent har fortalt om utfordringer i livet som ikke nødvendigvis er synlige for oss andre. Disse møtene minner oss på viktigheten med å være rause, både med oss selv og hverandre. Det er ingen av oss som ikke har en eller annen «stein i skoen», et bilde på at vi alle har noe usynlig som plager oss i livet.

I lørdagens avis møter vi både presten Bjørg Elisabeth Oserud som måtte flykte fra Gjerdrum-raset og i siste liten kom unna. Hun setter ord på meningsløsheten som er i en naturkatastrofe, men at vi samtidig må tørre å kjenne på at livet innimellom også er noe «dritt», som hun kaller det.

I dagens avis møter vi også Nes kommunes kommunikasjonssjef. Hun forteller om hvordan hennes egen sønn sliter med skjulte plager. «Folk ikke nødvendigvis har det så greit som det kanskje ser ut til», sier hun til Raumnes.

Les også
Karoline Kløfta (21) har ADHD og er operert for hjernesvulst. Nå blomstrer hun i jobb hos Snekker-Lars

For et par uker siden hadde vi en stor reportasje om Årnes-jenta Karoline Kløfta. Hun er operert for hjernesvulst. ADHD, angst og depresjoner henne ned i det dypeste mørke. Da hun kom seg i jobb hos Snekker-Lars på Funnefoss, tok livet en ny vending. Reportasjen førte til en strøm av lykkeønskninger og henvendelser fra andre som er i samme situasjon.

Les også
Erna Solberg hyller Karoline (21): – Takk for at du står på og ikke gir opp

«Livet er farlig, det er ingen som har overlevd», er et ordtak som brukes med et glimt i øyet. Men det er likevel noe med det. Ingen av oss vet hva morgendagen bringer. Og kanskje er det like godt at vi ikke vet, for det er noe godt med å la morgendagen ha sine egne bekymringer i fred.

I innledningen til sin bok «Raushetens tid», skriver Kathrine Aspaas: «Begrepet feiltastisk er sentralt i denne boken, og rommer erkjennelsen av at vi er feilbarlige mennesker. Derfor må vi tillate oss selv og hverandre å feile».

Noen ganger kan vi som mennesker være veldig strenge med hverandre. Det er vel ingen av oss som ikke har omtalt medmennsker med kommentarer som: «Hun stiller aldri på dugnad», «han kjører aldri barna sine» eller «hvorfor kan de ikke bare....». Noen ganger er det selvsagt betimelig med kritikk, men ofte er det gode grunner til vi tar de valgene vi tar. Som Elin sier i dag, så er det ikke sikkert det er synlig på utsiden.

Og like mye som vi trenger å være rause med hverandre, trenger vi å være rause med oss selv. Livet trenger ikke se perfekt ut på utsiden, for det er ingen som har perfekte liv. Selv naboen som ser ut til å «alt på stell», har noen «stein i skoen». Å jakte på det perfekte livet, er like forgjeves som å prøve å temme vinden.

Da er perspektivet til skredofferet og presten noe vi alle kan ta med oss i livet: «livet er innimellom også noe «dritt». Utenforstående kan ikke lappe sammen livet for deg når tilværelsen faller fra hverandre. Alt de kan gjøre, er å gå vegen sammen med deg».