Hva vil Høyre med Schiefloegården?

I dette leserinnlegget spør Martin Bjerke, medlem av aksjonsgruppa for bevaring av Schiefloegården, hva Høyre mener om Schiefloegården.

I Raumnes 9. september ble førstekandidatene for alle valglistene stilt fem konkrete spørsmål, herunder «vil dere stanse riving av Schiefloegården?». Kandidatene til MDG, SV/Rødt, Venstre, Kristelig Folkeparti og Konservativt svarte entydig «ja» på spørsmålet. Daværende gruppeleder, nå valgt ordfører, Tove Nyhus (FrP), svarte like entydig «nei». Daværende ordfører Grete Sjøli svarte: «Vi har ikke sagt at det skal rives. Rent personlig synes jeg bygget skal få stå…». Hun tar forbehold om at bygget kan ivaretas.

Høyres ordførerkandidat, nå varaordfører, Harald Johansen (H), svarer: «Vi kan ikke stanse noe som ikke er besluttet. Vi tar stilling til det når saken kommer opp. Og jeg ser dilemmaet med både riving og ikke riving». Dermed inntar Johansen tydeligvis heldigvis, en annen tilnærming til saka enn Høyres daværende gruppeleder Kjell Jevne som i Raumnes 6. desember 2022 gjengis slik: «Nå går han inn for å gjøre som utbygger Strømmen Næring AS ønsker å rive Schiefloegården.» Jevne uttaler følgende: «Det er jo ikke noe framtidsbygg som står der … Vi ser jo at de nye byggene som har kommet er populære … Jeg tenker at hvis kommunen setter seg på bakbeina og ikke vil være med på å finne en løsning, blir vi stående uten noen utvikling.» Altså; ikke mindre enn uten «noen utvikling»!

Kan det være den samme holdningen som lå til grunn da Høyres representant Øystein Seland ved behandlingen av «Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2017-2030» i kommunestyret 21. november 2017 foreslo følgende: «Kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer 2017–2030 vedtas med følgende endring: Schiefloegården holdes utenfor hensynssonen for stasjonsbyen Årnes». Forslaget ble vedtatt med stort flertall, mot sju stemmer; V (2), SV, KrF, MDG, én fra SP og én fra Ap. Seland hadde, på vegne av H og Frp, fremmet det samme forslaget i utvalg for teknikk, næring og kultur, der forslaget falt. I formannskapet kom det ingen endringsforslag, slik at innstillingen til kommunestyret var enstemmig å slutte seg til rådmannens forslag hvor Schiefloegården inngikk i hensynssonen.

Det kan synes påfallende at Schiefloegården var den eneste av 39 registrerte bygninger i hensynssonen, oppført i forslaget til plan, som ble tatt ut ved kommunestyrets behandling. Kan forklaringen finnes i én av høringsuttalelsene? Daværende gårdeier, August Invest As, fremmet en høringsuttalelse med følgende konklusjon: «Med den enkle utførelse Schiefloegården i dag har tør det være klart at det vil være mulig å tilføre arealet et nytt bygg som gir samlet kvalitet til Årnes som tettsted. August Invest AS mener på denne bakgrunnen at det ikke bør legges bindinger knyttet til Schiefloegården i kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2017-2030». Ble dette lagt til grunn ved kommunestyrets behandling? Uansett, som det framgår av kommunedirektørens saksframlegg til formannskapets behandling av planinitiativet i møtet 28. mars i år «er bygningen regulert til bevaring og den har derfor et vern i dag». Dette framgår av § 7 (spesialområde for bevaring) i gjeldende reguleringsplan av 21. mai 1999.

Vil Høyres nye kommunestyregruppe tenkes å kunne legge større vekt på partiets konservative verdier enn sin forrige gruppeleder? Disse verdiene bør vel blant annet bestå i å bevare kulturarv og historiske verdier. Eller må disse grunnleggende verdiene tape av hensyn til «utviklingen»?

Martin Bjerke, medlem av aksjonsgruppa for bevaring av Schiefloegården