Hva gjør du når noen ikke betaler tilbake penger de skylder?

I denne artikkelen sier vi noe om hva du kan gjøre når noen ikke betaler pengene de skylder deg.

I en serie artikler i Raumnes deler advokatfirmaet Røseid & co kunnskap om hverdagsjuss.

De fleste pengekrav oppstår i dag med grunnlag i avtaler. Det kan eksempelvis være avtaler om husleie og avtaler om private lån. Størrelsen på pengekrav varierer. Fremgangsmåten for inndrivelse vil likevel ofte være den samme, uavhengig av om du er en utleier som ikke får betalt, en håndverker som har ytt en tjeneste, eller om du har et krav som følger av privat låneavtale. Vi ser ofte at slike pengekrav av ulike grunner ikke blir betalt.

Innledningsvis er det viktig å nevne at kravet må kunne dokumenteres. Det er den som mener å ha et krav som må bevise at kravet er reelt.

LES OGSÅ: Felleseie, særeie og skjevdeling

Et naturlig førstesteg vil være å be om betaling fra den som skylder deg penger. Dersom du likevel ikke får betalt kan det være at du må starte en prosess for å få betalt mot skyldners vilje. Det gjøres ved å få kravet tvangsfullbyrdet gjennom offentlig myndighet. I Norge drives pengekrav inn gjennom namsmyndighetene som er underlagt politiet. For å få et krav tvangsfullbyrdet må du ha et gyldig tvangsgrunnlag. Vi skiller mellom alminnelige og særlige tvangsgrunnlag.

Noen praktiske eksempler på alminnelige tvangsgrunnlag er dom eller rettsforlik fra domstol eller forliksråd. Dersom du skal gjennom en prosess for å få dette, anbefales det at man oppsøker rådgivning hos advokat.

Et særlig tvangsgrunnlag kan være en skriftlig meddelelse du som innehaver av kravet har sendt skyldneren, og som stadfester beløpets størrelse. Det gjelder flere vilkår for å få inndrevet et pengekrav med et slikt grunnlag, så også her er det anbefalt å be om bistand fra advokat.

Når man har et gyldig tvangsgrunnlag kan kravet tvangsfullbyrdes gjennom namsmyndighetene. Det er viktig å merke seg at dersom vedkommende som skylder deg penger er uenig i kravet som er sendt inn til namsmyndighetene kan det være at kravet må behandles i forliksråd eller domstol uansett.

Namsmyndighetene kan drive inn et krav på mange måter. Det vanligste er trekk i lønn, pensjon eller andre ytelser. Namsmyndighetene sender da pålegg til den som utbetaler ytelsene om at det skal trekkes et bestemt beløp til pengekravet er dekket inn. Det finnes grenser for hvor mye som kan trekkes. Skyldneren har krav på å sitte igjen med et minimumsbeløp til livsopphold.

I de tilfellene hvor namsmyndighetene ikke finner ytelser det kan besluttes trekk i kan det i stedet tas sikkerhet i andre eiendeler skyldneren har. Dette kan eksempelvis være biler, bankkontoer, aksjer og eiendom. Disse eiendelene kan igjen begjæres tvangssolgt for å få dekning for kravet.

Avslutningsvis er det viktig å nevne at krav kan foreldes. Den vanlige foreldelsesfristen er tre år, og fristen begynner normalt å løpe fra det tidspunktet du kan kreve betaling. Vi vil oppfordre alle til å kreve betaling i god tid før fristen går ut.