«Det er lett å ta både ytrings- og trykkefriheten for gitt», skriver stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Foto: Fredrik Hagen

Hurra for pressen!

«En fri presse og bred offentlighet, åpenhet og transparens er forutsetninger for et levende folkestyre», skriver stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen i denne lørdagskronikken.

HYLLER PRESSEN: Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen skriver om viktigheten av pressefrihet i denne kronikken. Foto: Tommy Simon Norum

Lokalavisa er viktig i hverdagen for mange av oss. Journalistene som jobber der har en helt særegen kjennskap til området de bor i, og de bruker den til beste for lokalsamfunnet.

I Raumnes kan vi holde oss orientert om slekters gang, vi kan følge de lokale fotballagene i tap og seier og følge den politiske aktiviteten i bygda. Jeg mener det er en stor styrke at staben i Raumnes er lokale folk, samtidig som de jobber med høy integritet og et stadig kritisk blikk på prosesser de selv står ganske nær som nesbuer selv. De følger med i kommunens postjournaler, de graver i hvorfor renovasjonsavgiften har økt og om ventetiden for plass på sykehjemmet er for lang. Det gjør de for oss alle.

Pressefrihetens dag

Mai har mange merkedager. En av dem er pressefrihetens dag, den 3. mai. Det er lett å ta både ytrings- og trykkefriheten for gitt. For oss er dette grunnleggende friheter. Men nettopp på den internasjonale dagen for pressefrihet er det viktig å huske på alle de menneskene i verden som lever uten disse frihetene. Og vi må fortsette å forsvare media fra angrep på deres frihet, og stå opp for journalister og redaktører som blir hindret fra å rapportere fritt eller risikerer livet på jobb. Det er langt fra å dekke krig og konflikt og å rapportere fra autoritære regimer, til forholdene for pressen i vår del av verden.

Bidrar til åpenhet og tillit

Vi skal prise oss lykkelige over å bo i et land og i ei bygd hvor journalistene er en synlig og tilstedeværende del av hverdagen. Journalister som daglig, tidlig og seint, er der med kamera og mikrofon, bidrar til mer åpenhet om prosessene i lokalsamfunnet vårt. Og åpenhet skaper tillit. Det er en av pressens viktige oppgaver å se makta i kortene. Alle må tåle å bli gransket og at feil avsløres.

Stortingets presselosje feirer 100 år På min arbeidsplass, Stortinget, er også journalistene en synlig og tilstedeværende del av hverdagen. Stortingets presselosje, som i år feirer 100-årsjubileum, har bedre tilgang til nasjonalforsamlingen og oss politikere enn i mange andre land. Slik skal det være. Det at journalister daglig står i vandrehallen med kamera og mikrofon er viktig for demokratiet og for folket.

Forholdet mellom journalister og politikere er ikke alltid gnisningsfritt, selv om jeg opplever at politikere og journalister har en grunnleggende respekt for at vi fyller ulike roller og trenger hverandre. Når det butter er det bra å minne seg selv på at en fri presse og bred offentlighet, åpenhet og transparens er forutsetninger for et levende folkestyre. Derfor må vi som samfunn fortsatt kjempe for paragrafene som danner grunnmuren i det sterke demokratiet vårt.

Paragraf 100

De 112 grunnlovsmennene på Eidsvoll banet vei da de skrev; Trykkefrihed bør finde Sted. Slik begynte paragraf 100 i Norges grunnlov allerede i 1814. Denne paragrafens bestemmelser har senere blitt utvidet, og den garanterer fortsatt Norges befolkning ytringsfrihet og pressen pressefrihet. De var fremoverlente, Eidsvollsmennene. Jeg tror de ville gledet seg med oss over at vi lykkes rimelig godt i Norge når vi i 2020, for fjerde året på rad, rangerer øverst på World Press Freedom Index. Det er lett å ta både ytrings- og trykkefriheten for gitt. For oss er dette grunnleggende friheter.

Samtidig som vi gratulerer hverandre med pressefrihetens dag i morgen, er vi ikke i mål. Pressefrihet er ikke sikret en gang for alle, men er noe vi hele tiden må jobbe med. Det kan være enklere i øyeblikket å slippe bryet og jobben som følger med åpenhet og med kritisk journalistikk. For lokale journalister er det er ikke nødvendigvis behagelig å stille kritiske spørsmål i det ene øyeblikket, for så å møte de samme folka når de henter i barnehagen i det neste, men det gjør godt for plassen vi bor på.

Vi er ikke i mål før journalister og pressefolk, over hele verden, kan skrive om kritikkverdige forhold uten fare for eget liv og helse. Åpenhet kommer ikke av seg selv, det kommer ikke gratis, men det gjør verden til et bedre sted og det er verd å kjempe for.