Ung jente i dongeribukse og blå høyhalset genser, sitter på hvit stol. Smiler. Dongeri. Brune øyne.Young girlFoto: Berit Roald / NTBNB! MODELLKLARERT

«Heller høyhalset genser enn høy strømregning»

«Det er bedre at vi tar på en ekstra genser, enn at det spares inn på eldreomsorg», skriver redaktør Fred C. Gjestad i denne lederartikkelen.

For å spare strømkostnader har Nes kommune satt inn sparetiltak. Det betyr at alt fra skoleelever til kontoransatte må innstille seg på å ha på en ekstra genser gjennom vinteren.

Les også
Strømregninga kan øke med 20 millioner – dette er sparetiltakene

Det er tiltak som det er veldig lett å støtte. Nes kommune er største lokale forvalter av våre skattepenger. At de gjør tiltak for å spare penger vil i praksis bety at det blir mindre kutt i tjenestene som Nes kommune tilbyr.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kommunedirektøren har i Raumnes fortalt at det er forventet opp mot 20 millioner kroner i ekstrakostnader bare til strøm. Når 20 millioner kroner skal tas fra et allerede stramt kommunebudsjett, så er det lett å forstå at det må kuttes kostnader. Da er det bedre at vi tar på en ekstra genser, enn at det spares inn på eldreomsorg. Men temperaturen må heller ikke reduseres så så mye at elevene fryser i klasserommet, bare slik at slik at det er nødvendig med sokker og genser.

Les også
Idrettsrådet ber om strømstøtte: - Tusenvis risikerer å stå uten et tilbud

På samme måte må kirkene i Nes også sette inn sparetiltak. Det er vel ingen av kirkene som er isolert med TEK10-standard, så å holde kirkene varme gjennom vinteren krever høyt energiforbruk. Bare å holde den nødvendige minimumstemperaturen vil være energikrevende.

Prisen å betale for folk flest vil være at det blir færre gudstjenester med få besøkende, flere fellesarrangementer og litt mindre fleksibilitet for begravelser. At det blir tre begravelser på en uke, istedenfor en om dagen, er i det hele tatt fornuftig og egentlig ganske lite inngripende. I et intervju med Raumnes sier kirkevergen at dette betyr at de tiltakene de gjør nå kan være omstillinger som vil vare lenge. Som ordtaket sier at «nød lærer naken kvinne å spinne», så er det kanskje også på tide for kirken å se på sin ressursbruk. Selv før strømkrisen var det lite ressurseffektivt å avholde gudstjenester nesten uten besøkende.

Les også
Kommune-økonomi: Må snu hver stein på nytt

Om strømkrisen kan hjelpe det offentlige med å spare penger vil det være en god ting. Spesielt på områder der det ikke egentlig koster oss så mye.

Hvordan den enkelte velger å spare strøm hjemme er opp til den enkelte. Men vi kan alle bidra til at fellesskapets strømkostnader holdes nede. Det vil i neste omgang tjene oss alle.

Bidrar vi i fellesskap nå til å spare der vi kan, så er håpet at vi slipper mer inngripende tiltak i neste runde.