Frivilligheten spiller en nøkkelrolle i integreringsarbeidet

«Når Nes kommune skal ta imot flere flyktninger, bør de i enda større grad se til den ressursen som ligger i frivilligheten», skriver redaktør Fred C. Gjestad i denne kommentaren.

Hvordan ville du aller helst blitt tatt imot om du flyttet til et helt nytt land eller by? Hva ville du gjort for å bli kjent med de som bor der?

Nå har Staten bedt Nes kommune ta imot nye flyktninger. Enda fler enn før. Til neste år er det snakk om 145. De fleste vil trolig være ukrainske. De skal inn i våre lokalsamfunn og bli våre venner. Det krever noe av oss. Kanskje er det beste spørsmålet: Hvordan ville vi selv ønsket å bli tatt imot om vi hadde flyttet til et helt ukjent sted?

Idrett og religion

Et primitivt behov vi mennesker har, er å kjenne på mestring. Det vi kan, kjenner eller behersker, det er trygt. Derfor søker vi alltid mot noe som er kjent. For mange nordmenn er sjømannskirkene rundt om i verden en trygg havn, et trygt utgangspunkt. Selv når vi er på ferie for å oppleve nye kulturer, er vi innom sjømannskirken for å smake norske vafler og brunost.

Skal vi bli kjent i en ny kultur, oppsøker vi gjerne det som på en eller annen måte er kjent. Det kan være idrett, religion eller noe annet som er mer eller mindre universelt.

Kjent og kjært

Når Nes Ishockeyklubb i helgen inviterte ukrainere til et møte på isen, er det nettopp de knappene som trykkes på: Det kjente. Ishockey er det tredje mest populære sporten i Ukraina, og kunstløp kommer på femte plass. Skøytesport er populært i det nå krigsherjede landet. Skøytesporten er kjent og kjær, og danner en felles arena som igjen er et godt utgangspunkt for integrering.

Kvinnekafeen til bondekvinnelagene i Nes er et tilsvarende tiltak. Mat og matlaging er også et universelt fellesskap. Det universelle fellesskapet er helt unikt når vi skal bli kjent og knytte bånd på tvers av det som skiller oss.

Forbilledlig

Initiativet til Nes Ishockeyklubb bør være en modell for resten av frivilligheten i Nes. Nettopp ved å invitere flyktninger og innvandrere til våre interessefellesskap, får vi mulighet til å stifte nye og spennende bekjentskaper. Bonusen er at vi utfører integrering i praksis.

Integrering vil aldri bli en suksess om det er kommunalt ansatte som skal gjennomføre det. Uten at vi alle bidrar, får vi ikke til integrering i praksis. Det er hver og en av oss som må invitere til integrering i praksis.

Suksessfaktor

Når det er sagt, har kommunen som forvaltningsorgan, et ansvar i koordineringsarbeidet. Helgens initiativ med Nes Ishockeyklubb er en god modell for samarbeid mellom frivillighet og kommune. Det bør Nes kommune gjøre veldig mye mer av. Gjennom alt fra idrett og kultur til religion og landbruk, så har vi et meget rikt foreningsliv i Nes. I integreringsarbeidet er lag og foreninger en nøkkel som bør benyttes i enda større grad.

Når Nes kommune skal ta imot flere flyktninger, bør de i enda større grad se til den ressursen som ligger i frivilligheten. Det kan være en suksessfaktor i integreringsarbeidet. Akkurat slik som når Nes Ishockeyklubb inviterer til en gratis dag i Runnirinken.