I Nes var det ingen som kom rundt med slike bøsser i år. Nes endte som nest minst gavmilde kommune i hele Norge. Foto: Naina Helén Jåma / NTB Foto: Naina Helén Jåma

Flaut

«I bøssebærersaken må vi si at vi tror kommunetoppene har undervurdert kraften som ligger i frivilligheten i Nes», skriver redaktør Fred C. Gjestad i denne lederartikkelen.

Les også
Ingen bøssebærere i år – vil spare frivilligheten

Den eneste kommunen i Norge der givergleden er mindre enn i Nes er Flesberg i gamle Buskerud. Kommunen med en tiendedel av innbyggerne i Nes er den eneste som bryr seg mindre om barneekteskap enn nesbuene, om vi måler ut fra bidrag under årets TV-aksjon.

Les også
Nes er nest dårligst i landet

Det er ikke mye annet å si enn at det er flaut.

Sammenliknet med 2019 så har næringslivet gitt mindre, skolene har gitt mindre og det er knapt registrert noe fra bøssebæring – selv om det er noen digitale bøsser. Den eneste kategorien som har litt økning er den såkalte kategorien for «private». I praksis vil det si gaver gitt på Vipps. Den er økt i takt med utbredelsen av Vipps som giverplattform.

I 2017 lå givergleden til nesbuene på landsgjennomsnittet. I år var den under halvparten. Det er trist på et år hvor TV-aksjonen er svært lite kontroversiell, med et tema som de aller fleste kan stille seg bak.

Les også
Vedtak bak lukkede dører

Raumnes kunne i forrige uke avsløre at ordfører og kommunalsjef for kultur bak lukkede dører besluttet å ikke ha bøssebærere i Nes. Det gjorde de uten å fortelle noen om det før Raumnes stilte spørsmålet. Forklaringen var at de ikke ville belaste frivilligheten ytterligere etter innsatsen med vaksinering.

På landsbasis ble det gitt omtrent like mye på Vipps som i bøsser. Om det skulle bli overført til Nes, så vil det si at om lag 200 000 kroner kunne blitt gitt til kampen mot barneekteskap. De ble aldri puttet i bøssene, for bøssene kom aldri rundt.

Les også
Informerte ikke politikerne: – Jeg er overrasket

I denne saken må vi si at vi tror kommunetoppene har undervurdert kraften som ligger i frivilligheten i Nes. Hadde de turt å kaste ballen til frivilligheten framfor å frata de muligheten, så kunne noen andre organisert innsamlingen. Hadde de kommunisert dilemmaet deres, så kunne noen andre vurdert å gjennomføre en næringslivsaksjon. Politikerne fikk aldri mulighet til å vise om ville prioritere TV-aksjonen. Frivilligheten i Nes har krefter de aldri fikk mulighet til å vise. For avlysningen ble aldri kommunisert, iallfall ikke før det var for sent.

Resultatet var dessverre ikke overraskende: Nes endte på en flau nest-sisteplass i giverglede.