Felleseie, særeie og skjevdeling

Et skifteoppgjør kan være vanskelig. Her går vi gjennom det viktigste å tenke på.

I en serie artikler i Raumnes vil advokatfirmaet Røseid & co dele kunnskap om hverdagsjuss.

Felleseie, særeie og skjevdeling er begreper som er aktuelle for personer som er gift eller skal gifte seg. Hvis ekteskapet opphører, må ektefellenes formue deles i det som kalles et skifteoppgjør. Skifteoppgjøret reguleres av ekteskapsloven og begrepene bestemmer hvordan oppgjøret blir. I denne artikkelen forklarer vi kort hva felleseie, særeie og skjevdeling er.

I et skifteoppgjør avgjøres hvor mye verdi ektefellene skal sitte igjen med og hvilke eiendeler den enkelte ektefelle skal overta. Overtar en ektefelle eiendeler som overstiger verdien denne skal sitte igjen med må ektefellen betale den andre det overskytende. Hvem av ektefellene som skal sitte igjen med bestemte eiendeler løses etter egne regler i ekteskapsloven.

Begrepene felleseie og særeie må ikke blandes med begrepene sameie og eneeie. Sameie og eneeie sier kun noe om hvem som eier hva og om man eier noe sammen.

Felleseie innebærer at verdien av ektefellers formue skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld. Felleseie er ekteskapslovens normalordning. Alle som gifter seg får felleseie med mindre de avtaler noe annet.

Særeie er det motsatte av felleseie. Formue som er særeie skal ikke deles med den andre ektefellen. Særeie må avtales mellom ektefeller, og avtalen må inngås ved ektepakt. En slik avtale kan gå ut på at alt eller deler av formuen skal unntas fra skifteoppgjøret. En typisk situasjon hvor det inngås særeie er hvor en ektefelle har arvet en hytte som denne ønsker å beholde hvis ekteskapet opphører. Dette er eksempel på en situasjon hvor vi anbefaler å skrive ektepakt om særeie.

Skjevdeling er et annet unntak fra likedeling av felleseie. Har en ektefelle midler som kommer fra verdier denne hadde da ekteskapet ble inngått, eller som senere er mottatt ved arv eller gave, kan dette holdes utenfor delingen. Dette gjelder ikke arv eller gaver som er mottatt fra den andre ektefellen. Det stilles strenge krav til bevis for ektefellen som krever skjevdeling. Dette kan ofte skape uklare situasjoner. Et eksempel kan være at ektefellene har brukt mye tid og penger på å pusse opp hytta den ene har arvet. Da kan det oppstå spørsmål om hvor mye av hyttas verdi som kommer fra arven og hvor mye av verdien som kommer fra oppussingen.

Særeie og skjevdeling innebærer å holde noe utenfor delingen. Begrepene ligner på hverandre, men det er viktige forskjeller. Særeie gir for eksempel større sikkerhet for å kunne holde midler utenfor delingen. Ved en ektepakt om særeie vil ektefeller kunne unngå utfordringer med bevis som kan oppstå ved skjevdeling. Derfor anbefaler vi at ektefeller avtaler særeie for ting de er opptatt av at skal holdes utenfor delingen.

Forskjellen på særeie og skjevdeling kan også få praktiske arverettslige konsekvenser. Dersom den ene ektefellen dør, har den gjenlevende ektefellen ikke rett til å sitte i uskifte med formue som er særeie, med mindre det er avtalt. Ektefellen har derimot rett til å sitte i uskifte med formue som kunne vært krevd skjevdelt. Uskifte innebærer at man utsetter arveoppgjør med avdødes arvinger. Reglene om skjevdeling gjelder ikke ved et senere arveoppgjør med førsteavdødes arvinger. Dersom førsteavdøde ønsker at den arvede hytta fullt ut skulle tilfalle dennes barn, måtte hytta vært gjort til særeie.

Et skifteoppgjør kan være vanskelig. Vi har i denne artikkelen kun berørt en liten del av hva det innebærer. Vi håper at du etter å ha lest artikkelen er mer kjent med begrepene som er presentert.