Tone W. Trøen 6 år: «Selv om mine nærmeste en periode fikk tydelig beskjed om at de ikke hadde Jesus i hjertet sitt, hadde de selvfølgelig det. Det skjønte 6-åringen ganske raskt, bare hun fikk tenkt seg litt om og sovet noen gode netter», skriver Tone W. Trøen i lørdagens kronikk. . FOTO: Raumnes-arkiv Foto: Raumnes arkiv

Epler, stjerner og Jesus i hjertet

«Jeg husker godt den intense gleden ved å klistre et knallrødt epleklistremerke på det grønne flotte treet i søndagsskoleheftet», skriver Tone W. Trøen i denne lørdagskronikken.

Det var kort vei fra barndomshjemmet mitt til Betel. Betelkirken på Haga som har hatt stor aktivitet og vært viktig i livet for mange gjennom 100 år. (GRATULERER MED 100 ÅRS JUBILEET I ÅR!) Men, kort vei til tross, det ble ikke mange turer på meg langs den trygge snarveien mellom Auli-husene til det brune gudshuset i krysset. Dog, et par søndagsturer dit ble det.

Den første søndagsskolen vi kjenner til i Norge var i 1730-årene i Ås kommune i Akershus. Først i 1844 i Stavanger startet den første organiserte søndagsskolen. Definisjonen på søndagsskoler er; samling av barn til barnegudstjeneste og undervisning i kristendomskunnskap som holdes hver søndag i skoleåret.

Les også
Det var alltid snø i jula før

Jeg husker godt den intense gleden ved å klistre et knallrødt epleklistremerke på det grønne flotte treet i søndagsskoleheftet. Kanskje hadde jeg fortjent eplet fordi jeg hadde svart godt på et spørsmål, sittet rolig eller gjort fargeleggingsoppgavene samvittighetsfullt og bra. Men, det ble ikke store eplehøsten, for å si det sånn. Utstyrt med svært livlig fantasi og en evne til meget bokstavelig tolkning av de noe mystiske bibelske metaforene, gikk forkynnelsen om Jesus og Gud «rett hjem». Mamma, pappa eller storesøsken fikk hele tiden, uten opphold, høyt og tydelig beskjed fra Tone (6 år) at de nok ikke hadde Jesus i hjertet sitt. Alle formaninger eller antydninger til små skjenneprekener fra «oppdragerne» medførte en svært oppbrakt respons fra meg om at de åpenbart var fullstendig uten den barmhjertighet Jesus viste overfor sine nære. Ellers ville de jo latt meg få gjøre akkurat det jeg ville. Sove om kvelden var helt umulig. Jeg var overbevist om at Gud ville hente meg hjem, og siden jeg ikke var helt sikker på om jeg i så ung alder var klar for det, fant jeg det mest fornuftig og forsvarlig å holde meg våken. Hele natta.

Les også
Kronikk: Frivilligheten er med på å pleie demokratiet vårt

Til slutt tok mamma affære. For familiefreden og nattesøvnen måtte eplefangsten legges på is. Familietradisjonen om deltakelse på søndagsskole fra hennes barndom kunne åpenbart ikke føres videre av den yngste datteren. Til det var «omkostningene» for store. En tidlig exit fra Betels søndagstilbud gjorde også at jeg gikk glipp av de eventuelle tilhørende tilbud som turer, leirer og juletrefester som jeg antar at de andre barna fikk med seg. Jammen godt jeg senere ble speider under Åse Nyhus beskyttende vinger, så fikk jeg lært både båtsmannsknop, vært på leir og gått på haik om sommeren.

En tidlig exit fra Betels søndagstilbud gjorde også at jeg gikk glipp av de eventuelle tilhørende tilbud som turer, leirer og juletrefester som jeg antar at de andre barna fikk med seg.

Men tilbake til søndagene. Skulle en av søndagsskolelærerne lese denne lille historien må han eller hun love å ikke ta det for personlig at jeg ble en som ikke fylte mitt første epletre i heftet eller fikk så mange stjerner i boken. Jeg er helt sikker på at det var min fantasifulle innlevelse i Bibelens budskap og fortellinger som var utfordringen, ikke formidlingen. Selv om jeg nok også mistenker at det kan ha skjedd noen endringer i søndagsundervisningen på de mer enn førtifem årene siden jeg gikk ut av døra en søndag formiddag på Betel tidlig på 1970-tallet. På ei nettside leste jeg nylig at «Søndagsskolen har gjennom hele sin historie vært kreativ og åpen for nye pedagogiske grep, for at forkynnelsen av evangeliet skulle kunne skje tilpasset barna, og at søndagsskolen skulle møte barna der de er». Så det er å anta at mange barn har nok med årene hatt bedre eplehøst enn meg!

Så det er å anta at mange barn har nok med årene hatt bedre eplehøst enn meg!
Les også
Kronikk: «Hei du, Høyredama! Vil du sitte på hjem etter møtet, eller?»

Og selv om mine nærmeste en periode fikk tydelig beskjed om at de ikke hadde Jesus i hjertet sitt, hadde de selvfølgelig det. Det skjønte 6-åringen ganske raskt, bare hun fikk tenkt seg litt om og sovet noen gode netter.

Les også
Stortingspresident Tone W. Trøen under stortingets åpning: – Demokratiet er under angrep