LAGARBEID: Smittesporingsteamet i Nes jobber med å holde kontroll på smitten. Foto: Trond Rasmussen

«En hån mot det fantastiske korona-arbeidet i Nes»

«Den beste responsen på Oslo-maktas regelbrudd, er å være bedre enn dem», skriver nyhetsredaktør Trond Rasmussen i denne lederartikkelen.

Skal politikere ha troverdighet, må de stå for det de sier. De må leve som de prediker, og sørge for at det er samsvar mellom liv og lære. Selve dødssynden for en politiker med stor makt, er å sette seg selv over andre.

Det er et av de fineste prinsippene i et representativt demokrati: Loven er lik for alle - enten du er Kong Salamo, eller Jørgen Hattemaker.

Les også
Korona-frykt: – Skolene er fleksible

Har vi noen gang i nyere politisk historie sett et større, mer eklatant brudd på liv og lære enn det vi fikk servert fra Oslo-makta denne uken?

Vi tviler.

Først ble det kjent at Aps nestleder Bjørnar Skjæran hadde brutt smittevernreglene i Bodø, da han var på nachspiel med syv andre fra partiet.

Les også
Nes-russen: Tar avstand fra korona-oppfordring

Så, to uker etter at det ble avslørt at Statsministerens kontor var involvert i drittpakken fra Moldes ordfører mot Oslos koronahåndtering, blir selveste statsministeren tatt med buksa nede.

Hun som hver bidige dag har gitt oss vanlige folk formaninger og oppfordringer. Som er øverste ansvarlige for alle koronareglene som blir pålagt oss alle. At hun av alle ikke visste hvilke smitteregler som gjaldt, og ikke tok seg bryet med å sjekke det ut, er knapt til å tro.

Les også
Det går mot en annerledes 17. mai-feiring i år også

Ja, politikere er også mennesker. Alle kan skli på et bananskall. Men dette er ikke uforskyldt. Statsministeren har tatt en snarveg rundt den bakketoppen hun selv har bedt oss andre klatre over.

Erna og Ap-nestlederens smittevernbrudd er en hån mot alt det fantastiske koronaarbeidet som gjøres i Nes. En hån mot det dyktige smitteteamet i kommunen vår, ledet av kommuneoverlege Unni-Berit Schjervheim, som hver dag jobber skjorta av seg med smittesporing.

Det er en hån mot de eldre i Nes, som har vært isolert fra barn og barnebarn i lang tid. Mot dem som ikke får gå i sine kjæres begravelser. Mot elever og lærere i Nes-skolene, som gjør sitt ytterste for å holde hjulene i gang, i en hverdag der smitten brer om seg og stadig flere skoler rammes.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er en hån mot helsepersonellet, barnehageansatte, renholdere, butikk- og transportarbeidere og alle andre yrkesgrupper i Nes - som går på jobb hver dag og yter for fellesskapet, med risiko for egen smitte.

Les også
Mange nye smittede – flere skoler rammet

Oslo-maktas lempfeldige forhold til smittevernreglene er en finger til alle bedriftene og butikkene i Nes, som enten bukker under, eller som med et nødskrik klarer å holde hodet over vannet.

Ikke minst er det en kald skulder til de unge i bygda vår, som har mistet kultur- og idrettstilbudet, og som blir fratatt livsviktig sosialisering.

Mens statsministeren trommer sammen til bursdagsfeiring med mer enn 10 gjester, har våre unge i lojalitet til reglene utsatt eller avlyst sine.

Det står det stor respekt av.

Vi skjønner at de unge og alle andre i Nes nå er slitne.

Les også
Smitte på ny skole

«When they go low, we go high», sa Michelle Obama. Den beste responsen på Oslo-maktas regelbrudd, er å være bedre enn dem.

Smittetallene er på veg oppover i Nes. Det verste som nå kan skje, er derfor at stadig flere tenker at det ikke er så nøye. Hvis statsministeren kan, så kan vel jeg.

Vi advarer sterkt mot en slik tankegang. Det kan føre til at smittespredningen i Nes kommer ut av kontroll, med faren det innebærer for oss alle.

Les også
Kirsti (16) skrev til ordføreren om korona-tiltak i skolen: – Jeg er utrolig sliten og lei

Vi som jobber i Raumnes er støtt og stadig ute og lodder stemningen blant folk. Vi kikker innom butikkene, og følger med. Vårt klare inntrykk er at nesbuene jevnt over er veldig flinke til å følge smittereglene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

La oss fortsette slik i ukene som ligger foran oss. Når tiltakene forhåpentligvis letter frem mot sommeren, kan vi slå oss på skuldra og si at vi gjorde så godt vi kunne.

Klarer vi det, skal vi være stolte.