Buskenes: N/A Foto: MDG

Drikkevann og nye offentlige krav

EU vedtok i 2020 et nytt drikkevannsdirektiv med strengere krav til vannleverandører. Norge er forpliktet av EØS-avtalen til å oppfylle disse kravene.

Endringene innebærer at kilde, risiko og føre-var-prinsippet skal vektlegges mer enn før, og at vannleverandører skal ta hensyn til hormonhermere, legemidler, mikroplast og fremtidige (nye) stoffer.

Et av stoffene som vannleverandører nå må måle og begrense er bisfenol-A (BPA). Dette et fargeløst stoff som brukes i slitesterke plastbokser og plastflasker for mat og drikke, men har vært forbudt i tåteflasker siden 2011.

Les også
Arild er ny vannverkssjef: – Drikkevann er den viktigste næringskilden vi har

Bisfenol-A har svak hormonforstyrrende effekt, og antas å kunne skade nervesystem, fosterutvikling, atferd, reguleringen av blodsukker og bidra til overvekt. Utslippet av BPA fra Esval til Vorma økte fra rundt 0,1 kilo per år til over 14 kilo (!) 2018, ifølge Miljødirektoratet.

Det innføres også grenseverdier for hvor mye vi kan innta av 20 menneskeskapte fluorholdige stoffer kalt PFAS. PFAS er en gruppe med mer enn 7000 vann-, flekk- og fettavvisende stoffer som er brukt i over 50 år blant annet i matvareemballasje, slippbelegg i kjeler og stekepanner, impregneringsmidler for tekstiler, brannslukningsskum, rengjøringsprodukter, kosmetikk, maling og lakk.

Les også
Glomma og Vorma som drikkevannskilde

Disse stoffene brytes aldri ned i naturen og finnes overalt, også i mennesker. De fleste av stoffene har vi lite kunnskap om, men de som er undersøkt kobles til gradvise skader på immunforsvar, fostre og lever, ifølge Folkehelseinstituttet.

De fleste får i seg mest PFAS gjennom mat og drikke. Nye beregninger fra det europeiske mattrygghetsorganet EFSA viser at vi tåler mindre PFAS enn tidligere antatt, og at mer enn halvparten av den europeiske befolkningen får i seg PFAS-mengder gjennom mat og drikke som overskrider tålegrensen.

Les også
Glomma og Vorma som drikkevannskilde

Folkehelseinstituttets beregning for norsk kosthold bekrefter EFSAs vurdering. Inntaket hos barn ligger allerede over tålegrensen. Fordi vi får i oss mye PFAS, advarte Mattilsynet i 2020 mot å spise fisk og drikke vann nær flyplasser fordi mengden da kunne bli høy nok til å gi helseskader.

Glomma er langstrakt og mottar avløpsvann fra mange kloakkrenseanlegg og avrenning fra industri. De stoffene som i dag står på overvåkingslista utgjør trolig kun en brøkdel av de stoffene som finnes i elvevannet. Nylig har forskere påvist overraskende nivåer av legemidler som smertestillende, antidepressiver og antibiotika i krepsdyr på Svalbard.

Med overraskende høye nivåer i havet, vil vi tro det også kan være høye nivåer i Glomma som får tilsig fra oppunder 100 000 innbyggere nord for Nes. Mange vannløselige stoffer fjernes i liten grad i vannbehandlingsanlegg.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Årnes Vannverk: Vil forsyne drikkevann til alle nesbuene

Ny kunnskap om mikroplast, legemidler og syntetiske kjemikalier gjør etter vår vurdering Glomma risikabel som drikkevannskilde. Med EU-direktivets føre-vár prinsipp og krav til kostbare analyser vil Glomma trolig bli en dyr drikkevannskilde. Når drikkevannskilder skal vurderes, bør langsiktige konsekvenser for folkehelsa veie tyngst.

Ann Margaret Grøndahl og Jo Inge Buskenes, Nes MDG