«Dette er jo helt natta!»

En god venn og nabo bruker dette uttrykket når noe er skikkelig galt. Vi diskuterer ofte (og gjerne) politiske spørsmål, og det er skremmende at uttrykket brukes stadig oftere.

I 2017 varslet NGI i en rapport om behov for ny kartlegging av grunnen etter leirraset på Søndre Rotnes i 2016. NVE mottok varslet, men snart fire år senere har ingenting skjedd. Andre ting, blant annet Gjerdrum, har blitt prioritert foran. Varslet skulle automatisk ha blitt videresendt Nes kommune, men NVE beklager at det her har skjedd en glipp.

Det kan ikke være greit å være Nes kommune når de ikke blir varslet om at så alvorlige ting har skjedd i kommunen – eller?

Fra Rådhuset er det nesten sikt til raset, og det ble slått opp stort i lokalavisa. Hvordan ivaretar Nes kommune sitt ansvar for beredskap og sikkerhet? Hva slags vurderinger ligger bak det å gjøre ingenting i snart fem år, etter at det har skjedd et leirras like ved bygdesenteret. Det burde ikke være nødvendig å ha gammel historie i bygda for å vite at det tidligere gikk et stort ras ved Tveithaug bare noen hundre meter unna.

Det burde heller ikke være nødvendig å være gammel og lokalkjent for å vite hvorfor elvebredden i Glomma er steinsatt blant annet fra Udnes kirke og opp i Vorma ved elvemøtet.

For få uker siden kontaktet jeg kommunen da en bekjent med trygghetsalarm fra Nes kommune mistet denne tjenesten i forbindelse med linjebrudd hos Telenor. Da var det underlig å bli spurt hva jeg mente at kommunen kunne gjøre med dette. Det hører med til historien at vedkommende i kommunen da var kjent med at trygghetsalarmen var i et område uten bredbånd eller mobildekning.

Velforeningenes arbeidsgruppe for mobil(dekning) og bredbånd har i flere år pekt på at kommunen vanskelig kan ivareta ansvaret for innbyggernes helsetjenester, sikkerhet og beredskap, når store områder fortsatt er uten mobildekning og tilgang på bredbånd. Kommunen har sørget for at de i en krise har det de trenger for å kunne kontakte nødetater og andre viktige instanser. Det blir noe underlig når det ikke synes like viktig å sørge for at de også skal kunne varsle eller motta varsel fra alle innbyggerne.

Det hjelper lite at kommunen kan kommunisere med brannvesenet – hvis innbyggere ikke får varslet at huset eller skogen brenner.

I en tidlig diskusjon om ulik tilgang på viktige tjenester i bygda ble jeg møtt med; du har jo sjøl valgt å bo der. Den gang valgte jeg å ta det som en dårlig spøk, men nå begynner jeg å lure på om vi som bor i Nes må ta høyde for at vi bor her på eget ansvar. Det ville i så fall være helt natta!

Arne G. Schneider