«Det er vel være lov å si at det var et elendig kirkevalg»
«Kirkevalget er et tegn på at kirken for stadig færre oppleves som relevant», skriver redaktør Fred C. Gjestad i denne kommentaren.
Noen ganger er det faktisk veldig greit å ikke ha stemmerett. Da slipper man å ta et ukvalifisert valg, eller å bli endel av en begredelig statistikk.
Det er selvsagt snakk om kirkevalget. Det er så lav oppslutning om kirkevalget at det er grunn til å spørre om valget i det hele tatt har legitimitet, og om det er fornuftig ressursbruk å gjennomføre et så omfangsrikt valg.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kostbart valg
Litt flåsete kan vi si at de som tjener aller mest på kirkevalget, er alle andre trossamfunn i Norge. For det er jo til syvende og sist skattepenger som brukes på valget, og i Norge har vi det prinsippet at alle trossamfunn skal likebehandles.
Det vil si at jo mer penger staten bruker på Den norske kirke, jo mer penger drypper på øvrige kirkesamfunn.
Et usannsynlig dyrt kirkevalg (målt i kostnader per stemme) gjør jo at muslimer, buddister katolikker og pinsevenner får mer i statsstøtte.
For ordens skyld, så er undertegnede medlem i et kirkesamfunn utenfor Den norske kirke.
Kom inn med én stemme
Til tross for at kirken forsøkte seg med digitalt valg, så hjalp det lite på oppslutningen. Bare litt over 1000 personer, av 13 000 stemmeberettigede, valgte å delta på valget. Det er 8,8 prosent valgdeltakelse, fordelt på bispedømmerådsvalg og menighetsrådsvalg.
Det er 40 prosent færre enn for fire år siden.
Da var oppslutningen 13 prosent.
Dette er nok også et tegn på at kirken for stadig færre oppleves som relevant. Kirkene våre er fortsatt et viktig seremonirom for livets store hendelser, som barnedåp, bryllup og begravelse.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men for de fleste har det lite å si hvem som sitter i menighetsrådene så lenge det er kirker tilgjengelig for disse seremoniene.
Nettopp oppslutningen om borgerlige alternativer, er på samme måte et tegn på at kirken blir mindre relevant for folk flest.
Folkekirke?
Spørsmålet er om vi kan snakke om en «folkekirke», når oppmøtene på gudstjenestene går ned og svært få gidder stemme i kirkevalget.
Her bør Nes kirkelig fellesråd ta en skikkelig evaluering internt.
På den ene siden klarte ikke nominasjonskomiteene engang å finne nok folk til å sitte i alle menighetsrådene. Det var bare i Fenstad og Ingeborgrud menigheter de klarte å stille fulle lister.
Det er altså ikke nok nesbuer som er villige til å sitte i menighetsrådet til at listene fylles opp.
I Udnenes kirke ble det valgt inn en person som fikk én stemme. Da kan vi snakke om at alle stemmer teller.
På den andre siden, var det umulig å vite hva de ulike kandidatene sto for.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
På kirkens nettsider var valglistene tilgjengelig, men ingenting om hva kandidatene sto for.
Det var ingen informasjon om hva de ønsket å gjøre i menighetsrådet. Kun de som fra før kjente kandidatene kunne vite om de var kvalifiserte til å gjøre en god jobb i menighetsrådet. Er det altså forventet at medlemmene i Den norske kirke skal stemme på menighetsrådskandidater, uten å vite noe om hva de ønsker å bruke plassen i menighetsrådet til?
Bør komme endring
Oppsummert må det vel være lov å si at det var et elendig kirkevalg. Det var en katastrofalt lav valgdeltakelse, og gjennomføringen med både å finne og presentere kandidater står til stryk. Den norske kirke bør spørre seg om gjennomføringen av valget står i forhold til ressursbruken.
Kanskje bør Den norske kirke gjøre som andre trossamfunn, lag og foreninger: Ha et årsmøte og gjennomføre menighetsrådsvalget der. Det skal mye til for at det blir et dårligere resultat.
