At det ikke er lønnsomt for Bane Nor å bygge på en annen måte enn de foreslår, det får være Bane Nors problem, ikke bygdas, skriver Marie Landmark. Foto: Bane NOR Eiendom

– De folkevalgte må tørre å stille strenge krav

Etter å ha bodd i byer som Oslo og Bergen, og i en nedbygget kommune som Lørenskog, ble jeg glad for at det fortsatt finnes steder som Årnes og Nes, hvor jordbruket og naturen er så sterkt til stede, skriver Marie Landmark i dette leserinnlegget.

Teksten ble først offentliggjort på en appell på Bautaplassen 21. mai 2022.

I motsetning til Frits Wahlstrøm, med all sin historiekunnskap og mange år bak seg som innbygger i Nes, er jeg relativt nyinnflyttet. Som innflytter ser jeg tettstedet og bygda med øynene til en som kommer hit for første gang. Med tanke på utbyggingen i kommunen, er det mange som vil kommer hit for første gang nå og framover, og som skal vurdere dette som et sted å bo. Jeg kom hit i 2018, og jeg hadde så vidt kjørt gjennom bygda en gang før jeg flyttet hit. Jeg trivdes med en gang og var glad for å flytte akkurat hit. Jeg angret ikke i det hele tatt, ikke før jeg ble klar over hvordan kommunen godkjenner byggeprosjekter som ødelegger det som var tiltrekkende ved bygda. Det ved bygda som fikk meg til å ville bli boende her, som fikk meg til å finne gleden og roen. Og det som ga meg den følelsen, var blant annet det lille bygdesentret Årnes, som er et sentrum med akkurat det man trenger i hverdagen. Butikker med mat og ting man trenger, et bakeri å være stolt av, kafeer, helsehjelp for små og store, idrett av forskjellig slag, kino og kulturhus. Gangavstand til alt, og bare en behagelig togtur fra Oslo. Perfekt!

Det var noe med de buktende jordene på Drognes og den store himmelen over dem, det åpne og vakre jordbrukslandskapet og de store og dype skogene. Jeg fikk puste. Etter å ha bodd i byer som Oslo og Bergen, og i en nedbygget kommune som Lørenskog, ble jeg glad for at det fortsatt finnes steder som Årnes og Nes, hvor jordbruket og naturen er så sterkt til stede, hvor man som innbygger opplever årstidene og bondens arbeid med å dyrke fram maten vi spiser.

Og så kom anleggsmaskinene og gravde dem opp, jordene. Spisse, disharmoniske kanter som ikke viser hensyn til hverandre eller omgivelsene, svarte tak og grå vegger med små vinduer, ferdigplen og tujahekker, dukket opp der øynene og hjernen tidligere kunne hvile.

Jeg fikk fysisk vondt av å se hva som ble bygget der. Og at det ikke ble plantet noen trær, ikke lagt opp til noen grøntområder utover plastdekte lekeplasser, ferdigplen og noen tilfeldig plasserte benker. Det er ikke gode liv det legges til rette for her, dette er kapitalistisk funderte byggeprosjekter uten hensyn til at mennesker skal leve her, leve hele livet sitt her. Dette kan ikke kalles utvikling.

Jeg håpet at prosjektet på Drognesjordet var det eneste. Men nei! Nå skal de samme utbyggerne få bygge her hvor vi står også, smelle opp noen livløse glass – og betongblokker, asfaltere parken og krympe dette nydelige og åpne området mot elva. Utbyggerne og det enda mektigere Bane Nor har slått seg sammen, og de har ikke tenkt til å bruke pengene sine på trivsel, men profitt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er ingen nyere gode prosjekter i bygda, og dette prosjektet føyer seg inn i rekken av utbygging som politikerne ikke burde sagt ja til. Her er det fortsatt mulig å si nei, i det minste sette noen veldig strenge krav til utforming og materialvalg. Bane Nors økonomiske ønsker bør, og skal ikke, være styrende når et så viktig område er vurdert nedbygget.

Tomteeiere og utbyggere kan ikke styre utviklinga av bygda. De folkevalgte må tørre å stille strenge krav og si NEI til prosjekter som dette. Det går an å bygge billig og bra. Det går også an å utlyse arkitektkonkurranser med føringer på farger, materialer, form og budsjett. Det er mulig, og det synes jeg våre folkevalgte skal kreve. At det ikke er lønnsomt for Bane Nor å bygge på en annen måte enn de foreslår, det får være Bane Nors problem, ikke bygdas.

Se for dere.

Her kan det være så mye annet, her kan det være liv og røre, dyreliv og grønt og det som er godt for helsa. La dette være den naturlige samlingsplassen det er, la det være stort og åpent og grønt. Vi har ingen andre steder i sentrum med denne funksjonen. Og med den befolkningsveksten Nes opplever, trenger vi et område som er så stort som dette, til markeringer, alvor, fest og moro, turgåing, piknik, båtliv, parkliv.

Det MÅ ikke ødelegges! Alle steder med respekt for seg selv har gode uteområder for sine innbyggere, og nye innflyttere til Årnes vil søke etter disse stedene.

Fordi.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vi trenger et sted å puste og å utfolde oss, unge og gamle, og dette området er et slikt område.

La det fortsette å være nettopp det. Om noe skal bygges her, så bygg en restaurant med stor uteservering her. Oppgrader brygga. Bygg skatepark og et område tilrettelagt for grilling. Det er det vi mangler. Ikke kjempestore blokker i glass og betong.

Dette området, men de gamle husene her, er en del av Årnes identitet. Dette er en viktig del av bøgda vår! La den fortsette å være det!

Marie Landmark