Cowboylandsby ?

«Er det cowboy-arkitektur vi ønsker oss i Årnes?», spør redaktør Fred C. Gjestad i denne lederartikkelen.

Kreative forslag skal belønnes. Slik som formannskapet nylig, som gikk langt i å si at så lenge skallet til Schiefloegården beholdes, så kan det bygges høyt rundt. Tone Rønoldtangen brukte et språklig bilde fra Ville vesten, der byggene har en fasade, men hvor innholdet kan overraske.

Det er langt fra noe dårlig bilde eller en dårlig idé. Bortsett fra at utbygger ikke er villig til å investere sine millioner med kroner om de ikke får det på sin måte.

For å trekke cowboy-bildet litt lenger (uten at vi med det forsøker å tillegge Rønoldtangen meninger hun ikke har): De fleste klassiske cowboy-landsbyer står i dag tomme og døde, eller de er på museum. Den type arkitektur har mistet sin styrke.

På samme måte så kan ikke Årnes bli en død cowboy-landsby. Vi trenger et levende tettsted. Men vi ønsker heller ikke et tettsted helt uten sjel. Vi vil ikke ha et tettsted der effektiv og billig arkitektur er viktigere enn et godt bymiljø.

For er det én ting investorer er opptatt av, er det å få avkastning på sin investering. Det er jo hele poenget med å ta en økonomisk risiko, at det er en mulighet for gevinst. Hadde ene og alene den økonomisk gevinsten vært det styrende, ville vi fått høye bygg med store kalde veggflater ut mot offentlige rom. Bygg som gir utbygger maksimal avkastning. Her har politikerne en viktig rolle i å legge føringer som sikrer et godt bymiljø.

Den virkelig vanskelige spagaten er å ta vare på det som er selve sjela til Årnes og samtidig legge tilrette for vekst og utvikling. Skal vi analysere politikernes vedtak fra forrige uke, så er det akkurat hva de forsøker å gjøre. De ønsker utvikling, men de ønsker også å beholde det særegne med Årnes.

Investorer må ta utfordringen det er i å bidra til et godt bymiljø. Samtidig må ikke politikere bli så grådige at det ikke er mulig å få god økonomi i prosjektene: For da skjer det ingenting.