«Bibliotekene er ikke bare bøker og hyggelesning, de er også et senter for ytringsfrihet, demokrati og sosial utjevning»

«Når politikerne reduserer folkebibliotekenes budsjetter er det faktisk innbyggernes sikkerhetsnett for demokratisk tenkning, kompetanseheving og sosial utjevning man fjerner», skriver biblioteksjef Monika Skybakmoen i denne kronikken.

Folkebibliotek er en brikke i Norges demokratiske grunnstruktur. Et demokratisk land – hvor ytringsfriheten står sterkt, er avhengig av at alle landets innbyggere skal kunne få seg utdanning, tilegne seg informasjon og kunnskap, samt utvikle sin kritiske sans – uavhengig av alder og sosial bakgrunn. Kostnadsfrie utdanningstilbud og bibliotektjenester er kanskje de viktigste grunnpilarene for dette.

Ikke bare bøker og hyggelesing

Mange forbinder folkebibliotek med bøker og hyggelesning, forfatterarrangementer og bokprater – og det er fint, men det er ikke derfor gratisprinsippet er så viktig i folkebibliotek. Ei heller derfor det fins en lov om folkebibliotektjenesten i Norge.

Det er fordi folkebibliotekenes misjon er så mye mer enn bare opplevelser og kos – det handler om ytringsfrihet, demokrati, sosial utjevning, tilgang til informasjon, forsking og litteratur. Og ikke minst handler det om å få hjelp til å skille fake news fra kvalitetssikret informasjon. Et sted å få hjelp til informasjonsinnhenting.

Lang historie

Folkebibliotekets historie strekker seg tilbake til almuebibliotekene og leseselskapene som dukket opp på 1600- og 1700-tallet over hele Norge. Henrik Wergeland, Peder Hansen og Eilert Sundt var sterke pådriver for dette videre, og hensikten var i all hovedsak å opplyse folket.

Folkebibliotek fikk statsstøtte allerede i 1836, og i 1935 kom den første bibliotekloven. I 1947 ble det lovfestet at alle kommuner skal ha folkebibliotek og prinsippet om gratis bruk og fri lånerett står fortsatt sterkt.

Politiske kutt

I dag opplever mange biblioteksjefer at bibliotekets budsjetter kuttes og det er vanskelig å nå fram både administrativt og politisk om folkebibliotekenes viktighet i samfunnet. Det at hver fjerde innbygger bruker biblioteket jevnlig ser ikke ut til å være et vektig nok argument. For de tre fjerdedeler som ikke benytter seg bevisst av folkebibliotekenes tjenester, så er det kanskje vanskelig å vite hvorfor bibliotekene er viktige i den store sammenhengen? Og kanskje har bibliotekansatte heller ikke nok fokus på dette i sitt daglige virke.

I et gjennomdigitalisert samfunn er det lett å tro at man har tilgang til alt via smarttelefonen i lomma, men avanserte algoritmer bestemmer søkeresultatene og påvirker nyhetsstrømmen din. I Norge er det dessuten 20 % av befolkningen som ikke henger med i den digitale utviklingen, og hele 65 % av befolkningen opplever at de har behov for å styrke sine digitale ferdigheter (undersøkelse av Kompetanse Norge, 2018). Og denne trenden er økende! Folkebibliotekene har en viktig rolle i å sikre at alle innbyggere som har et informasjons- eller kunnskapsbehov får hjelp til å dekke dette.

Bibliotekene - viktig for demokratiet

For å kunne delta i samfunnsdebatten så må man ha et visst grunnlag av forståelse av hvordan ting henger sammen. For å sikre alle barn og unge like muligheter videre i livet, så har vi i Norge gratis grunnskole og gratis videregående opplæring. Altså har alle mulighet til å få seg en utdannelse uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn. Dette er noe av det som kjennetegner et opplyst og demokratisk samfunn. Bibliotekets rolle kan karakteriseres som en forlenget arm av dette – for når man blir voksen og er ferdig med 13-årig skoleløp, er det folkebibliotekene som viderefører prinsippet om gratis informasjon og kunnskap til alle.

Men hva skjer så når kommunepolitikerne kutter i budsjettene til folkebiblioteket sitt? Når biblioteksjefen må sette innkjøp av etterspurt krimlitteratur og innkjøp av kvalitetsfagbøker opp mot hverandre? Når politikerne kun etterspør utlåns- og besøksstatistikk for å vite hvor mye biblioteket er brukt – da er det klart at den nyeste Nesbø-boka vinner over fagbøkene. For vi er nødt til å vise til gode utlåns- og besøkstall for at ikke kuttene i budsjettene skal bli for store i neste runde. For verdien av gratis tilgang til informasjon og kunnskap kan ikke verdsettes eller telles.

Når politikerne reduserer folkebibliotekenes budsjetter med 10-20% så er det faktisk innbyggernes sikkerhetsnett for demokratisk tenkning, kompetanseheving og sosial utjevning man fjerner.

Monica Skybakmoen, biblioteksjef i Nes kommune