Åpent brev til kommunedirektøren, kommunestyret med ordfører, samt idrettsrådet i Nes kommune

«Kommunen bør selv ta seg litt i nakken og innrømme at de har sovet i timen,» skriver Gro-Helen Randem i dette leserinnlegget.

Det er uten forferdelse at jeg i kveld kan lese i lokalavisen Raumnes` nettartikkel om Nes ridesenter og kommunedirektørens innstilling om salg av anlegget. Ikke noe nytt at kommuneadministrasjonen skal tenke rene penger, det er deres jobb. Derimot er det fint at oppgaven til de folkevalgte er å sette seg inn i prioriteringer som gir utslag i alle produksjonsledd til ethvert samfunn. I settinger som berører idrettsverdenen, er det også viktig at idrettsrådet kommer raskt på plass.

Aller først må jeg minne alle involverte om hvor sårbart unødig politisk prat er. La utøverne få være utøvere i tiden som kommer, uten å måtte kjenne på en frykt for å miste noe som er svært viktig for mange som vokser opp i Nes kommune. I tiden som kommer blir det viktig å skille mellom hva som skal skje i sportslige arenaer og hva som skal skje på politiske arenaer.

Det har allerede rukket å gå noen få år siden vi hadde aktivitet på Nes ridesenter av naturlige årsaker. Men jeg har allikevel fulgt med på både anlegg og klubb, og anser fortsatt Nes ridesenter og Nes rideklubb som en særdeles viktig del for hestesporten i vår region. Oppstarten til senteret og klubben var ikke vi delaktig i. Historisk vises det til at anlegget var et av de viktigste og mest attraktive i landet. Vi fikk gleden av å bli delaktig i hva senteret har hatt å tilby fra 2010 og rundt ti år frem. I tillegg til gleden av å delta i å sikre videre drift med både verv og dugnader. Derfor velger jeg å sende dette brevet med argumentasjon for hvorfor bevare Nes ridesenter og Nes rideklubb.

Samfunnsfaktorer som forebygger mot frafall og mangel av nettverk, uheldige valg og annen utenforståendeskap, blir aldri gammelt nytt. Barn og ungdom som vokser opp står overfor de samme utfordringer generasjon etter generasjon. Ivaretas må både fysisk og psykisk helse. Fortsatt er det slik at ikke alle digger fotball, eller at alle fikser å være med i større miljøer hvor mange er sammen til enhver tid. Vi har behov for de arenaer som allerede eksisterer som kan tilby dette omfanget av muligheter. Hestesporten er fortsatt en av de største idrettene for jenter i hele landet, også for vår region. Dette bekreftet tidligere organisasjons sjef i Akershus idrettskrets under en samtale september dette år. Derfor bør det bestrebes å finne ut av hvordan løse utfordringen en nå står overfor med Nes ridesenter.

Det blir utfordrende å spekulere konkret i hva Nes ridesenter sparer kommunens utgiftsposter for innen fysisk helse, psykisk helse, ekstrautgifter til utdanningsoppfølging, utenforskap i arbeidslivet, oppfølging av politi, etc. Men at Nes ridesenter bidrar til en høy besparelse, er det liten tvil om. Et eksempel på hvor mye ridesenteret faktisk benyttes av barn og ungdom i kommunen, er fra brukerundersøkelsen utført på elevene for noen år tilbake blant annet for å kartlegge forebygging mot frafall, med panel i frafallsalder, hvor spesielt to faktorer scoret høyt. Det ene var å få svømmehall til Nes, noe som har skjedd, og gratulerer med det! Det andre var fortau langs Svarverudveien for å redusere faren ved å gå langs veien til ridesenteret.

En annen ting med Nes ridesenter som er unikt, er det terapeutiske med å samhandle med dyr, her hestene. Kontakten mellom hest og menneske har en enorm medisinsk effekt. Denne type effekt er det bare Nes ridesenter i kommunen som kan tilby.

Pandemi, og siste års endring i renter, prisøkninger samt økte kostnader på strøm, har medført utfordrende forhold for de aller fleste. Kostnader med hest er latterlig høyt. Det kan derfor dessverre ikke forventes at Nes ridesenter og Nes rideklubb kan evne å håndtere det som skisseres i artikkelen av behov. Det som derimot er mulig, er å igangsette flotte salgsdugnader for å hente inn midler, i tillegg til det årlige juleshowet som også i år er på gang. Min datter igangsatte en gang i tiden et lotteri for å hente midler til nytt underlag inne i ridehuset. Folk kjøpte villig vekk lodder, så mye er mulig. Slik type dugnad vil også kunne føre medlemmer ytterligere sammen. Samtidig vil denne type dugnader bare skrape overflaten av det faktiske behov. Ridesenteret er i behov for kommunal støtte også i årene som kommer.

Kommunen bør selv ta seg litt i nakken og innrømme at de har sovet i timen. Etterslepet for Nes ridesenter er mange år gammelt. Kommunen som eier har ikke vist interesse til å følge opp hverken saker eller anlegg opp gjennom årene. Det blir kostbart etter hvert. Men, ikke alt må vel tas på en gang? Uten å sitte med siste oversikt, er vel dette forhold som kan fordeles i årene som kommer kanskje?

I tillegg til å ivareta et viktig tilholdssted og inkludering for mange av kommunens barn og ungdommer, et viktig regionsanlegg hvor nettverk kan bygges, er det også viktig å ivareta den ledelse som klubb og anlegg besitter. Etter mange år med mangel av vedlikehold, har det vært tatt tak i forhold som har ropt etter forbedring, dugnadsånden har sikret videre drift gang på gang. Det er det som er så bra med idretten, at idretten får til så mye når mange nok står sammen og legger ned time etter time i frivillighet, enorme summer det norske samfunn blir spart for.

Nå blir det opp til kommunestyret og idrettsrådet å hjelpe kommunedirektøren til å forstå hvordan det fremover må løses for å bevare et særdeles viktig anlegg i Nes kommune. Forsvinner tilbudet i Nes, finnes det ikke liknende tilbud i nærhet for brukerne. Hest er ikke bare en rikmannssport, hest er fysisk og psykisk medisin, de aller fleste brukerne på senteret er avhengig av at andre kan gi de tilbudet om å samhandle med hest. Så nå er det bare å brette opp ermene og finne de gode løsninger.

Gro-Helen Randem