GRØFTING: Lars Kjuus står her på gården med Årnes sentrum i bakgrunnen. Mange av de nye klima- og miljøtiltak er knyttet til grøfting og legging av nye rør. Foto: John Arne Paulsen

Viktig fokus på en mer miljø- og klimavennlig drift i landbruket i Nes

Hjemme på gården til Lars Kjuus på Årnes er mye den siste tiden bitt tilrettelagt for en mer miljø- og klimavennlig drift.

Kjuus er en av stadig flere som har fulgt landbruksmyndighetenes henstilling om å gjennomføre slike tiltak.

– Mange av disse tiltakene er knyttet til erosjon og bedre jordstruktur som bruk av fangvekster for å ta opp CO₂ og å øke moldinnholdet i jorda, sier Kjuus, som i tillegg til å drive egen gård jobber i Norsk Landbruksrådgiving Øst på Hvam.

Nye rør

På 60- og 70-tallet ble det grøftet mye på jordbruksarealene, og rørene ble lagt relativt grunt og med stor avstand.

– Disse rørene ble lagt 60–70 centimeter under overflaten. De bør ligge på rundt en meters dybde. Derfor gis det nå tilskudd til å grøfte på nytt, sier Kjuus. Avlingspotensialet er større i dag og derfor må en tilrettelegge for god rotutvikling.

– Dette ser vi særlig på høstkorn. Med klimaendringene er vi forespeilet villere og våtere vær, sier Kjuus. På bakgrunn av dette råder han bøndene til å grøfte.

Fangvekster

Såkalte fangvekster er med på å utnytte sola utover høsten etter at kornet er tresket.

– Man ser nå at større arealer på jordene er grønne også etter høsting av kornet, sier han.

FLISFYRING: Korntørka på gården til Lars Kjuus er nå koblet til et nytt flisfyringsanlegg. Dette er også et miljøtiltak. Foto: John Arne Paulsen

Fangvekstene gir næring til jordlivet og god jordstruktur. Dette er viktig for å drenere bort vann og for å få oksygen ned i bakken.

Riktig gjødsling

Det er generelt økt fokus på riktig gjødsling der miljøvennlige tiltak gir bedre resultater.

– Gjødsler man med korrekt mengde til rett tidspunkt, får man større avling, sier Kjuus.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Bøndene kan bruke apper knyttet til gratis satellittsystemer som gjør det mulig å kartlegge veksten på åkrene og tilpasse gjødsling ut fra det.

– Dermed kan man delgjødsle og stedstilpasse gjødslingen. Dette er tiltak som nå er på veg inn i stadig større grad, sier Kjuus.

SMIL-midler

Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) handler om å gjennomføre miljøtiltak utover det som forventes av vanlig jordbruksdrift. Formålet med SMIL er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket.

I år er forskriften endret slik at også eier av landbrukseiendom uten foretak kan innvilges SMIL-tilskudd, dersom det foregår en tilskuddsberettiget produksjon på eiendommen.

Regionalt miljøprogram

Det tilbys et regionalt miljøprogram som inneholder en rekke tilskuddsordninger for miljøtiltak, samt noen miljøkrav for de mest sårbare områdene i vår region. Tiltak som skal bidra til å redusere avrenning til vann og utslipp til luft fra jordbruket, og til å ivareta jordbrukets kulturlandskap med biologisk mangfold og kulturminner.

Dette miljøprogrammet innebærer blant annet at arealer i større grad ligger i stubb i vinterhalvåret.

– Dette er et program som innebærer at man unngår jordarbeiding på høsten, noe som blant annet reduserer erosjon, sier Kjuus.

Permanent grasdekke

Det å ha permanent gras i dråger og mot bekker er ikke minst viktig med tanke på at det faller større nedbørsmengder over jordene nå enn tidligere.

– Her snakker vi om permanent gras for å unngå erosjon i perioder med mye nedbør. Langs bekker kan gras legges i en seks meter bred stripe som både fanger opp næringsstoffer og redusere utvasking av plantevernmidler til vassdraget, sier Kjuus.

Fossilfritt innen 2030

Landbruket i Norge har som mål å være fossilfritt innen 2030.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Traktorer kan i dag kan kjøres på biodiesel, men denne er en del dyrere. Det jobbes fortsatt med 2. generasjon biodiesel basert på trevirke, sier Kjuus.

Elektrisk drevne traktorer har et stykke igjen før de kan tilbys markedet. En hovedutfordring er å ha stor nok batteri -og ladekapasitet.

Flisfyring

Innovasjon Norge har tilskuddsordninger for å legge om til flisfyring. Kjuus har nylig gjort om sin korntørke til å være basert på flisfyring, og han er godt fornøyd med resultatet.

– Utfordringen er at et normalt kornbruk trenger veldig stor effekt kun en liten periode på året. I framtiden vil vi derfor kanskje se flere mobile flisfyringsanlegg, som benyttes andre steder ellers i året, sier han.

MANGE JERN I ILDEN: Lars Kjuus driver gården rett øst for Årnes sentrum. Han jobber også i Norsk Landbruksrådgiving på Hvam. Foto: John Arne Paulsen