STERK TRADISJON: Tre generasjoner fra den norske kongefamilien, kong Haakon, kronprins Olav og prins Harald, er på påskeferie på Prinsehytta i Sikkilsdalen i 1950. Kongefamilien har tradisjonelt vært samlet der til påskeskirenn, og slik vært med på å underbygge den norske ideen om hytte- og skipåske. Foto: Jan Stage / NTB

Mange versjoner av påske

Påsken er en nesten universell høytid, som har fulgt menneskene opp gjennom historien. De ytre formene varierer, men kjernen har vært den samme i tusenvis av år: Feiringen av nytt liv, oppstått etter døden.

– Vi er veldig opptatt av våre påsketradisjoner og av å bevare disse, men alt er i endring, sier Margrethe Løøv, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved NLA Høgskolen i Oslo.

Hun forklarer hvorfor mennesker over store deler av planeten samles om rituelle markeringer i mars-april: Det henger sammen med den naturlige syklusen, der nytt liv vokser fram fra restene av det som har dødd.

NYTT LIV: Jesu oppstandelse, som feires i den kristne påsken, har en parallell i urgamle vårfeiringer av nytt liv. Pietro da Cortona (1596–1669) er en av mange kunstnere som har skildret bibelske fortellingen om Jesus som har stått opp fra de døde og viser seg for Maria Magdalena. ILLUSTRASJON: Wikimedia

– Dette er et årstidsskifte som det faller veldig naturlig for mennesker å markere. Det finnes masse mytiske forestillinger knyttet til årstidsendringer og sesonger. At liv ikke oppstår uten død, men at de to er betinget av hverandre, er en naturlig kjensgjerning. Denne dobbeltheten er også viktig for også religionenes feiring av påske, sier Løøv.

Jødiske og romerske skikker

Når nye religiøse retninger vokser fram, tar de typisk med seg elementer fra tidligere trosoppfatninger. Etter hvert får de også lagt til lokale kulturelementer, som i utgangspunktet ikke har noe med religionen å gjøre.

PÅSKELAM: Samaritanene, en religiøs gruppe på rundt 800 mennesker som lever strengt etter de fem Mosebøkene, slakter fortsatt påskelam – her på fjellet Garizim, nær Nablus på Vestbredden. Foto: Berit Keilen / NTB

– Det er viktig å huske at kristendommen var en nyreligiøs retning i sin tid, sier Løøv.

Den bygget på troen på at Jesus var Guds sønn, og at han gjenoppsto fra de døde påskedagen. Påskefeiring var på denne tiden, for 2000 år siden, allerede godt etablert: Jesus og disiplene var jøder, og de kom til Jerusalem palmesøndag. De feiret den jødiske høytiden pesach, til minne om at Moses førte Israels folk ut av slaveri i Egypt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

JESUS I GETSEMANE: Natt til langfredag ba Jesus Gud om å spares for sin kommende prøvelse. Illustrasjon fra Fanø i Danmark til Lukasevangeliet 22.42: «Skje ikke min vilje, men din». Foto: Berit Keilen / NTB

Påskemåltidet skjærtorsdag, som kristne kjenner som Jesu nattverdsmåltid, var faktisk et jødisk påskemåltid som består av brød og vin.

– De kristne videreførte elementer fra pesach, forklarer Løøv.

Mens kristendommen tok form, hadde Romerriket allerede en veletablert rituell feiring av våren, som innvarslet en ny, fruktbar vekstperiode. De engelske og tyske ordene for «påske», henholdsvis easter og ostern , har sitt utspring i gudinnenavnet Ostara. I angelsaksisk og germansk tro representerer gudinnen Ostara liv, fruktbarhet og lys. Denne feiringen av nytt liv og mer sollys passet også bra med de kristnes budskap om Jesu død og oppstandelse.

NYTT LIV: Påskeliljene er sterke symboler på vår. Og når nytt liv vokser fram, har mennesker i alle kulturer og til alle tider funnet grunn til å feire. FOTO: Shutterstock / NTB

Forvirrende tidspunkter

Regelen for fastsettelse av den kristne påskefeiringen ble gitt ved kirkemøtet i Nikea i år 325 år. Der ble det bestemt at datoen for første påskedag, Jesu oppstandelse, skulle falle på søndagen etter den første fullmånen etter vårjevndøgn.

Fordi påske baserer seg på månesyklusen, varierer datoene fra år til år. Utregningen, som kalles «påskeformelen», er ytterst komplisert – faktisk var den opprinnelige betydningen av ordet «computer» en person som var i stand til å regne ut påsketidspunktet.

KRUSIFIKS: Krusifikset, en fremstilling av Kristus festet til korset, forteller om lidelsen og Jesu død på korset. Krusifiks brukes mye, særlig blant katolikker. Et nakent kors er derimot et symbol som skal fortelle om Jesu oppstandelse. Foto: Berit Roald / NTB

Ulike kristne retninger har endt opp med litt ulike påskeformler, altså utregningsmetoder, og forholder seg også til ulike kalendere som påvirker utregningen. Mens vi i Norge følger den gregorianske kalenderen, bruker de fleste ortodokse kirkesamfunn fortsatt den julianske kalenderen for å beregne datoene for påsken og de andre rørlige helligdagene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I år fører disse ulikhetene til at den ortodokse påsken feires én uke etter vår påske.

– Dette med kalendrene og variasjonen fra år til år gjør selv meg forvirret, innrømmer religionsviter Løøv.

Kos og lidelse

På toppen av det hele opererer vi med ulike kulturelle tradisjoner for hvilke påskedager som markeres. I norsk kultur begynner påsken lørdagen før palmesøndag, mens den i mange andre land med kristen tradisjon ikke starter før langfredag.

KATOLSK PÅSKETRADISJON: Påskeprosesjoner er vanlig mange steder i Europa, særlig i Spania, Sør-Italia og på Malta. Den kjegleformede hatten «capirote» ble opprinnelig brukt som en ydmykende offentlig straff, i dag bæres den som en katolsk botsøvelse. Foto: Berit Roald / NTB

Den typisk norske påsken er nå først og fremst en gladpåske: Vi konsentrerer oss om påskekos og feirer eventuelt Jesu oppstandelse. I flere andre kristne kulturer er det mer vekt på ofring og Jesu lidelse. Også Norge hadde en lidelsesfokusert påske før i tiden: «Den stille uke» var den tristeste og skumleste av alle årets uker, før man kunne slippe gleden løs påskesøndag.

LIDELSE: Jesu lidelse står sentralt i mange religiøse tradisjoner. Her barbeinte føtter i en katolsk påskeprosesjon. Foto: Berit Roald / NTB

Men selv en koselig, ikke-religiøs påsketradisjon – skitur i solskinn – kan stå for fall, minner Løøv om.

– Enda tidligere vår på grunn av klimaendringene kan tvinge fram nye påsketradisjoner og assosiasjoner forbundet med påske, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– April neppe er en skimåned om 30–50 år. Men påsketradisjonene med friluftsliv og dyrking av vårsolen, de vil nok leve videre. Tradisjoner er nemlig veldig seiglivede og vanskelige å kvitte seg med.

FØRKRISTENT: Dønna-fallosen i Nordland, som er Nord-Europas største fallosstein, er over 1600 år gammel. Den kan ha spilt en sentral rolle i ritualer tilknyttet fruktbarhetsdyrking og vårfester før den kristne påsken tok over. Foto: Kristin Sjåvik, Helgeland Arbeiderblad / NTB

Nye påskeritualer

Religionsviter Margrethe Løøv forteller at eldgamle vår- og påskeritualer er på frammarsj.

– Det er en trend at folk vil tilbake til naturen. Vi ser at flere tar tilbake gamle ritualer fra keltisk, germansk og norrøn tradisjon, for eksempel forbundet med vårjevndøgn.

LIVSSYN OG TRO: Vi liker å holde på tradisjoner, men tro og årstidsritualer endrer seg over tid, sier Margrethe Løøv, førsteamanuensis i religionsvitenskap. Foto: NLA Høgskolen i Oslo

Wicca, som er en del av den moderne heksebevegelsen og en nyhedensk religion, feirer den germanske vårgudinnen Ostara.

– Wicca har hele åtte årstidsritualer som skal feires, og vårjevndøgn er et av de viktigste, sier Løøv.

MÅNEN AVGJØR: Etter vårjevndøgn, 20. eller 21. mars, faller første påskedag på den første søndagen etter at det har vært fullmåne. Foto: Vegard Grøtt / NTB

Påskedatoer

* Kristen påske og jødisk pesach kan starte fra midten av mars til slutten av april, men kommer ikke alltid i samme uke på grunn av ulike kalendere.

* Den tidligste datoen første påskedag kan falle på i Norge og andre land som bruker den vestlige kalenderen, er 22. mars. Dette inntraff sist i 1818 og vil gjenta seg i 2285. Den seneste mulige datoen for første påskedag er 25. april. Dette fant sist sted i 1943 og vil gjenta seg i 2038.

* I 2022 starter påskeuka i Norge med palmesøndag 10. april, og avsluttes med andre påskedag mandag 18. april. Har man ikke fri hele uka, starter påskeferien først skjærtorsdag 14. april.

* Pesach 2022 starter ved solnedgang 15. april og varer til solnedgang 22. eller 23. april (avhengig av hvilken jødisk retning man tilhører).

* I ortodokse land som følger den julianske kalenderen, faller påskedag i år på 24. april.

JØDISK SEDER: Måltidet skal bestå av lamme- eller kyllingbein, karpas, egg, usyret brød, bitre urter og en blanding av epler, nøtter, rosiner og krydder. Til måltidet leses den jødiske tekstsamlingen Haggada. Foto: Berit Keilen / NTB

Fakta om jødisk påske

* Pesach, også kalt jødisk påske, er for de fleste jøder den viktigste jødiske feiringen. Ordet betyr «å gå forbi» og henviser til da Moses førte israelittene ut av fangenskap og slaveri i Egypt. Her ble grunnlaget for det jødiske folks liv og historie lagt.

* Feiringen er lagt til våren, da naturen kommer ut av vinterens dvale, lam blir født, man sår avlingen og håper på at det blir en fruktbar innhøsting. Det jødiske årets første måned, nisan, faller i mars/april da pesach feires.

* Under Pesach skal man fortelle og gjenoppleve historien om utgangen fra Egypt. Det gjøres med et rituelt måltid de to første kveldene, kalt seder, som betyr orden. På disse kveldene skal man lese, synge, stille spørsmål og spise symbolske matretter i en bestemt rekkefølge. Måltidet tar ofte flere timer.

(kilder: Store Norske Leksikon og Jødedommen.no)

NORSK PÅSKE: I nyere tid er norsk påske mindre preget av lidelse og religion. Her er det ryggsekker, reiseradio og godt humør på påsketur i 1958, med tog på vei til påskefjellet. Arkivfoto: Jan Nordby / NTB