Stephan Mankel Ribbrock, feiermester i Øvre Romerike brann og redning, anbefaler tørr ved, god trekk og riktig menge brensel hvis du skal lykkes med vedfyringen. Størrelsen på ovn og pipeløp må også være tilpasset hverandre om resultatet skal bli bra.
Stephan Mankel Ribbrock, feiermester i Øvre Romerike brann og redning, anbefaler tørr ved, god trekk og riktig menge brensel hvis du skal lykkes med vedfyringen. Størrelsen på ovn og pipeløp må også være tilpasset hverandre om resultatet skal bli bra. Foto: Bjørn Tore Johnsen

Fyren som vet alt om fyring

– Riktig fyring i 2019 er blitt rene vitenskapen, men den vanlige boligeieren klarer seg lenge med noen enkle huskeregler.

– Tørr ved, god trekk og riktig vedmengde, oppsummerer Stephan Mankel Ribbrock, feiermester i Øvre Romerike brann og redning, og ekspert på alt som har med fyring å gjøre.

Sammen med syv kolleger har han ansvaret for anslagsvis 45.000 pipeløp i kommunene Nes, Ullensaker, Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal og Nannestad.

Feiermesteren er veldig klar på hva som ikke skal brennes i ovnen.

– Papir, papp og søppel har ingenting i en vedovn å gjøre. Brenning av slike produkter er en uvane som skaper store miljøutfordringer. De danner mye sot og partikler og øker faren for pipebrann. Vedovnen er ikke et søppelforbrenningsanlegg!

Ovn og pipe skal passe sammen

God fyring betinger at ildsted og skorstein er riktig dimensjonert i forhold til hverandre. Nye ovner trenger mindre skorsteiner enn de gamle modellene, ifølge mester Ribbrock.

Tidligere hadde feiervesenet en fast frekvens for feiing, men denne ordningen har man nå gått bort fra. Nå er det såkalt risikobasert feiing som gjelder. Det innebærer at noen huseiere får hyppigere besøk av feieren enn andre.
Tidligere hadde feiervesenet en fast frekvens for feiing, men denne ordningen har man nå gått bort fra. Nå er det såkalt risikobasert feiing som gjelder. Det innebærer at noen huseiere får hyppigere besøk av feieren enn andre. Foto: Egil Blomsø

– Er skorsteinen for stor i forhold til ildstedet, kan trekken bli for høy. Er skorsteinen for liten, oppstår også lett trekkvansker. Feilaktige dimensjoner fører altså til driftsproblemer og gir dårlig fyringsøkonomi. Selgere av ovner bør orientere kunden om dette.

«Papir, papp og søppel har ingenting i en vedovn å gjøre.»

Det er for øvrig ikke noe i veien for å fyre opp i din gamle ovn. Noen steder i landet er det krav om å bytte ut gamle ovner med nye, men det gjelder ikke på Romerike.

Kjøper du deg likevel en ny ovn, er det tillatt å montere ildstedet selv. Slik er det mulig å spare noen tusenlapper. Tiltaket er meldepliktig, og eneste krav er at den nye installasjonen skal være rentbrennende.

Eksperten i Øvre Romerike brann og redning er imidlertid lite begeistret for å slippe amatørene til. Feil kan lett oppstå i prosessen og faren for brann forøkes. Derfor: - Bruk godkjent montør, anbefaler han.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Risikobasert feiing

Tidligere hadde feiervesenet en fast frekvens for feiing, men denne ordningen har man nå gått bort fra. Nå er det såkalt risikobasert feiing som gjelder. Det innebærer at noen huseiere får hyppigere besøk av feieren enn andre.

Det er feieravdelingens risikovurdering av hvert enkelt fyringsanlegg som avgjør hvor ofte det er nødvendig med tilsyn. Feiing skal kun utføres ved behov.

Full oversikt kan det likevel være vanskelig å ha til enhver tid. Feiervesenet ber derfor boligeiere om å melde fra dersom det skjer vesentlige endringer i deres normale fyringsaktivitet.

Fyring med biobrensel

Fra 2020 vil det ikke lenger være lov å fyre med fossil olje for privatpersoner. Konverterer du til biofyringsolje, kan du derimot fortsette å fyre med god samvittighet. Biofyringsolje er fornybar og produseres av blant annet matavfall og trevirke.

Ribbrock har ingen klare anbefalinger å komme med til folk som vurderer denne formen for oppvarming. Til syvende og sist blir det vel et spørsmål om lønnsomhet, sier han.

– Gamle fyringsanlegg må oppgraderes. Har du et anlegg fra 60-70-tallet tviler jeg på om investeringen vil lønne seg, men ingenting er svart/hvitt her.

Få eksperter til å bedømme anlegget, vurdert opp mot størrelsen på huset og behovet for oppvarming.

Gode råd om riktig vedfyring:

BYGG BÅLET RIKTIG

Fyll ca. 25 prosent av brennkammeret med ved. Legg de største kubbene nederst, og en blanding av mindre opptenningsved og 2-3 opptenningsbriketter øverst. Veden skal ha maksimalt 20 prosent fuktighet. Bruker du våtere ved, blir sot- og partikkelutslippene 10-30 ganger så store. Fuktigheten kan sjekkes med en fuktighetsmåler, eller ved å slå to kubber mot hverandre. Tilstrekkelig tørr ved skal da låte som når et balltre treffer en ball.

For mye ved i brennkammeret fører til at mye energi går med til å drive vann ut av veden. Tilførselen av forbrenningsluft kan bli mangelfull når skorsteinen er kald, noe som gir dårlig fyringsøkonomi.

TENN FRA TOPPEN

Opptenning fra toppen gir raskere oppvarming av brennkammeret. Temperaturen blir raskt høy nok til at gassene og partiklene brenner helt opp. Resultatet er bedre trekk, mindre utslipp og bedre fyringsøkonomi.

Flammene på toppen varmer opp kubbene under, slik at disse avgir gasser som igjen tennes av flammene på toppen - gassene som gjør at bålet brenner og holdes ved like. Bruk opptenningsbriketter for å sikre rask antenning. Slik unngår du unødvendig røyk i opptenningsfasen.

Langsom opptenning og lav temperatur fører til at svevestøvet blir mangedoblet.

 

SØRG FOR NOK LUFT

Sørg for at ovnen får nok luft til forbrenningen. Åpne alle ventiler i ovnen og la gjerne ovnsdøra stå på gløtt de første 5-10 minuttene.

Kjøkkenvifte og ventilasjonsanlegg som drar luft ut av huset, reduserer trekken i pipa. Først når ildstedet er varmt, etter ca. 10 minutter, reguleres ventilene ned. Veden skal alltid brenne med synlig flamme. Bål uten flamme dobler utslippene av kullos og partikler.

Nye hus er så godt isolert at det kan være vanskelig å fyre opp i ovnen. Ildstedet må tilpasses oppstillingsrom og varmebehov. Et hus som er godt isolert har mindre varmebehov, og ildsteder som har for stor varmeeffekt kan da være en utfordring. Fyring med for lav temperatur gir dårlig forbrenning.

HARD OG LØS VED

Bjørk er en hard tresort og den vedtypen det fyres overlegent mest med i Norge. Ask, eik og bøk har enda høyere brennverdi enn bjørk, de gir mer energi, men

slike varmekjære treslag finnes det ikke så mye av her i landet.

Gran og furu er typisk løs ved. Disse tresortene har generelt lav tetthet og er lettere å antenne enn hard ved. De brenner vanligvis raskere og trenger mer sekundær luft for å brenne gassene. Løs ved egner seg godt til opptenning av en kald ovn eller peis. Gran og furu har et høyt innhold av sevje og danner derfor lett kreosot. I en rentbrennende ovn får du ut rundt 75-80 prosent av energien, i en gammel vedovn cirka 50 prosent.