David og Juliane om sin tro: – Er det sånn folk tror kristne er nå?

David Gresbakken og Juliane Wike fra Nes forteller om hvordan det har vært å vokse opp i bygda som kristen.

– Jeg opplevde det som veldig greit å være kristen i Nes, og jeg følte at folk aksepterte at jeg hadde en kristen tro, sier David Gresbakken til Raumnes.

– Samtidig virker det som at mange ikke helt vet hva kristendommen innebærer. Da synes jeg det er fint når folk ønsker å lytte til mine tanker om det, slik at vi kan utveksle ulike meninger og få en større forståelse for hverandres synspunkt, fortsetter han.

Misvisende bilde

Den unge nesbuen forteller at mediene i dag som oftest velger å framstille de mest radikale retningene innenfor religionen, og at det er lett for folk som står utenfor å få et misvisende bilde av hva det vil si å være kristen.

– Det er noen ganger jeg ser på ulike medier og tenker "oi, er det sånn folk tror kristne er nå", sier Gresbakken.

Han uttrykker at det er lett å skjære alle over en kam, og at det er viktig å huske på at kristne mennesker er forskjellig de også.

– Innenfor religionen er det mange forskjellige meninger, og den er personlig for alle, fortsetter han.

Fordommer

Gresbakken uttrykker at når noe virker fremmed, er det fort gjort å utvikle fordommer.

– Disse fordommene er sjeldent ondsinnet, og det handler nok mer om at folk ikke har nok kunnskap, sier han.

Nesbuen forteller at han ikke hadde noe problem med å fortelle venner om at han var kristen på ungdomsskolen, men at det var øyeblikk der han ikke ønsket å uttrykke så mye om det.

– Det kan være vanskelig å tørre å skille seg ut når det er så mange rundt deg som tenker annerledes, men på dette området har jeg blitt tryggere nå, sier Gresbakken.

Ulike innspill

Han valgte å starte på en kristen videregående skole etter han var ferdig på Runni ungdomsskole.

– Det er fint å ha et miljø med folk som tenker det samme som deg, sier Gresbakken.

Samtidig uttrykker han at det også er viktig å ikke kun oppholde seg med dem som mener det samme som en selv, og at det er viktig å få innspill fra mennesker med andre synspunkter.

– Uansett hvordan tro man har eller ikke har, er det viktig å møte hverandre med respekt, sier Gresbakken og legger til at dette er en grunnleggende verdi for at et samfunn skal fungere.

– Sluttet å snakke om det

Juliane Wike fra Auli har gått på videregående i Nes. Hun har sluttet å fortelle andre om troen sin, fordi hun følte det ikke var så interessant tema, og at få hadde en forståelse av hva det ville si å være kristen.

– Jeg turte å si at jeg var kristen i starten av videregående, og selv om jeg oppfattet at folk synes det var greit at jeg hadde en tro, var det også en del som tullet det bort, sier Wike.

– Jeg fikk alltid spørsmål som «hvis du er kristen så kan du vel ikke drikke alkohol», eller «kan du egentlig ha venner som ikke er kristne?».

Nå ønsker hun ikke å snakke så mye om troen sin lenger.

Wike forteller at hun oppfattet det som at folk generelt synes det er ubehagelig å snakke om tro, fordi de kanskje ikke har noen relasjon til det selv.

– Jeg har alltid hatt venner som har en annen religiøs tro, eller som er ateister, og det synes jeg er veldig fint, sier Wike.

Hun mener det er fint å kunne snakke sammen, og få en forståelse av hverandres tro, uten å måtte være helt enig.

Synligere fram

Erling Birkedal er tilsatt som førsteamanuensis ved MF vitenskapelige høyskole og har kompetanse innen religionspsykologi. Han mener det er viktig å gi rom for at flere religioner kommer synligere fram i samfunnet.

– Vi lever i et flerkulturelt og pluralistisk samfunn, og flere religioner kommer tettere på hverandre. Da er det viktig at vi støtter og aksepterer ulike livssyn, sier Birkedal til Raumnes.

«Det livsynssåpne samfunn»

Regjeringen hadde for noen år siden en utredning om ulike livssyn i samfunnet. «Det livssynsåpne samfunn», kalles det, og er en helhetlig tros- og livssynspolitikk.

Formålet er både å gi økonomisk støtte til ulike livssyn, og skape en større åpenhet om de ulike livssynene slik at vi kan få en større forståelse og respekt for hverandres religion og livssyn.

– Alternativet til et åpent samfunn, kan føre til lukkede undergrunnsvirksomheter som igjen gir grobunn for en religiøs radikalisering, sier Birkedal.

Han mener dette ikke er tjenlig for verken unge eller voksne i samfunnet i dag.

Sosiale medier

Birkedal mener mediene er med på å påvirke synet på religioner, og at unge påvirkes mer av de ulike medieplattformene i dag.

– Den tradisjonelle pressen og mediet har en viktig rolle når det kommer til å representere kristendommen, men en utfordring er at de fleste unge i dag oppholder seg på sosiale medier, uttrykker Birkedal.

– Disse plattformene har ikke den samme redaksjonelle styringen som de tradisjonelle mediene, sier han.

Birkedal forteller at mediene ofte framstiller det spesielle ved kristne tradisjoner som skiller seg ut fra det andre mener, og som for mange kan oppfattes som sært.

– Dette kan føre til at noen unge kristne synes det blir vanskeligere å definere seg som kristen, og derfor trekke seg tilbake fordi de ikke ønsker å være en del av den grupperingen slik det blir framstilt, sier han.

Lære av hverandre

Birkedal mener det er viktig å kunne være forskjellig i et offentlig rom, og øve oss på å ha ulike meninger.

– Målet må være å ikke gjøre hverandre like, men heller å lære av hverandre. Større forskjeller kan føre til fordommer, og dersom vi kan få et større innsyn i hverandres tradisjoner og ikke bare bli eksponert for ytre bilder, vil det hindre at vi bare setter religiøse merkelapper på hverandre.