Da stasjonsmesteren på Seterstøa var på juleball uten vanter

I tiden før 1900-tallet ble det holdt mange flotte selskaper på de større gårdene her i Nes. Folk holdt ganske strengt på etiketten den gangen, og særlig de store juleballene var preget av stil og eleganse.

På Seterstøa var det den gangen en stasjonsmester som het Tullin. Han var forholdsvis fremmed for bygdas folk, men han ble buden på juleball på en av storgårdene her i Nes. Det var et stort selskap hvor det blant annet kom gjester også fra Kristiania, og alle kom i sin fineste stas, og det gjorde naturligvis stasjonsmester Tullin fra Seterstøa også.

I boka «Gamle nesbuer forteller» har vi hentet et avsnitt fra denne storslåtte julefesten hvor man stilte i hvite vanter:

Musikken spilte opp i storsalen og stasjonsmester Tullin likte å danse, så han gikk inn i salen for å engasjere. Da oppdaget han at han hadde glemt de hvite vantene sine hjemme. Alle de andre herrene hadde trukket på seg hvite vanter, og han syntes kanskje det var flaut å være den enste som ikke hadde, så han trakk seg tilbake til en av de mindre stuene og slo seg ned med noen herrer for å spille kort med en toddydrink, som skikken var den gangen.

Etter flere glass følte han seg modigere og prøvde seg på dansegolvet uten hvite vanter - det fikk bære eller briste. Han satte kursen for en ung frue fra Kristiania og bukket elegant for henne, og damen nikket smilende. Men da musikken spilte opp og stasjonsmesteren ikke hadde trukket de obligatoriske hvite vantene på seg fikk damen betenkeligheter etter noen dansetrinn og sa:

– Men herr Tullin, De har jo ikke vanter?

– Det gjør ikke noe kjære frue, svarte Tullin – jeg kan vaske meg når vi har danset !

Det ble nok ikke flere danser for stasjonsmesteren fra Seterstøa skulle vi tro!