annonse

Tieto betalte 19,5 millioner til DGI etter avtalehavari

19,5 millioner
19,5 millioner: Tieto måtte betale 19,5 millioner for å bryte avtalen om outsourcing av serverparken til DGI. (Foto: Thomas Frigård)

Avtalen verdt 200 millioner kroner havarerte, og partene ønsket å holde forliket hemmelig. Det viser seg at Tieto har gravd dypt i lommeboka for å bli enig med DGI.

Thomas Frigård

Romerike

– Samlet beløp kroner 19,5 millioner kroner betales til DGIs konto innen onsdag 14. februar 2018, står det i forliket mellom DGI og Tieto som ble inngått 15. februar i år.

11 mill. i erstatning

Avtalen verdt 200 millioner om outsourcing av serverparken havarerte, fordi Tieto AS ikke klarte å levere etter avtalebetingelsene. Avtalen ble hevet, og partene inngikk et forlik i vinter. Partene avtalte full konfidensialitet rundt innholdet i forliksavtalen. Etter en klage fra Raumnes har fylkesmannen konkludert at hemmeligholdet er ulovlig, og avtalen må offentliggjøres. I avtalen kommer det fram at Tieto må betale 11 millioner i ren erstatning til DGI for å heve kontrakten.

– Av samlet beløp er i tillegg kroner 11 816 338 erstatning til DGI, heter det i et av avtalepunktene.

– Det er mye penger

DGI og Tieto avtalte hemmelighold for avtalen. Argumentene for å holde avtalen hemmelig var blant annet fordi en offentliggjøring av innholdet vil kunne svekke omdømmet til det private selskapet Tieto AS, og på denne måten svekke deres konkurranseevne. Fylkesmannen mente imidlertid at et omdømmetap ikke er tilstrekkelig for å holde avtalen hemmelig.

– Hva tenker dere nå om at avtalen har blitt offentliggjort?

– Vi registrerer at fylkesmannens vedtak i saken, og vi forholder oss til det, sier salgsdirektør i Tieto AS, Gunnar Nybø.

– Dere har betalt DGI 19,5 millioner kroner. Hva synes dere om det?

– Det er mye penger, noe mer ønsker jeg ikke å si om denne saken, sier Nybø.

Av de 19,5 millionene Tieto måtte betale til DGI var altså 11,8 millioner definert som erstatning, og 7,7 millioner av totalbeløpet var tilbakebetalingskrav i henhold til avtalen.

Er øremerket

– Hva har DGI brukt disse pengene til?

– Pengene er ikke brukt. Erstatningen relaterer seg både aktiviteter i 2017 og 2018. Det som er relatert til 2017 ble plassert i egenkapitalen til selskapet for å kunne ha økonomisk frihet til framtidig løsning, og midlene som relaterer seg til 2018 er øremerket framtidig driftsløsning, sier styreleder i DGI, Frits Arne Eriksen.

DGIs advokat Magnus Ødegaard viste i sin uttalelse til fylkesmannen til at hele forliksavtalen inneholder kommersielle hemmeligheter og derfor er den unntatt innsyn.

Erstatningspliktig

Han viste også til at et innsyn vil bryte avtalt taushetsplikt mellom partene.

– Dersom det gis innsyn i del av forliksavtalen, vil avtalt taushetsplikt brytes, og en slik handling som røper forretningshemmeligheter kan i seg selv være en erstatningsbetingende handling etter norsk bakgrunnsrett, skrev advokaten til DGI.

Tieto vil imidlertid ikke rette et erstatningskrav fra dem mot DGI.

– Basert på at DGI oppfyller fylkesmannens pålegg har vi besluttet ikke å kreve erstatning for brudd på taushetsplikten. DGI og Tieto har et profesjonelt og godt samarbeid i forbindelse med andre tjenester vi leverer til dem og deres eierkommuner. Vi vil også understreke at ingen brukere eller innbyggere opplevde unormal nedetid eller tjenesteavbrudd, selv om prosjektets opprinnelige tidsplan ble forsinket, sier Nybø.

thomas@raumnes.no

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på raumnes.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.