annonse

Oslo kommmune har betalt 20 millioner for å bli kvitt miljøprodukt

Dyrt miljøprosjekt
Dyrt miljøprosjekt: Innbyggerne i Oslo kommune har så langt betalt over 20 millioner kroner for at bønder skal ta imot biogjødsel fra biogassanlegget på Esval. (Foto: Thomas Frigård)
Ser muligheter
Ser muligheter: Fabrikkdirektør ved Romerike Biogassanlegg, Nils Finn Lumholdt. (Foto: John Arne Paulsen)
Biogjødsel

Biogjødselet fra biogassanlegget på Esval har blitt betegnet som landets viktigste klimaløft og en attraktiv salgsvare. Så langt har det kostet skattebetalerne i Oslo over 20 millioner kroner å bli kvitt produktet.

Thomas Frigård

– Vi har ikke tjent penger på dette produktet, men det er et klimatiltak og det koster, sier fabrikkdirektør ved Romerike Biogassanlegg, Nils Finn Lumholdt.

Skal gå i null

Romerike Biogassanlegg har hatt et mål om å årlig produsere 90 000 kubikk med biogjødsel, noe som skulle dekke behovet for 100 mellomstore gårder i nærmiljøet. Oslo kommune har betegnet produktet som Norges største klimaløft, og i 2015 kunne biogassanlegget melde om at etterspørselen av biogjødselen var større enn tilbudet og at produktet gikk som «hakka møkk». Raumnes har i sju måneder arbeidet for å få innsyn i økonomien rundt dette miljøproduktet, og det viser seg at når inntektene er trukket fra må innbyggerne i Oslo dekke en regning på 20,2 millioner kroner for å bli kvitt biogjødselet.

– Målet har vært at vi etter fem til ti år skal gå i null, og på sikt er det mulig å tjene penger på biogjødselet. Man må krype før man lærer å gå, og vi er på riktig veg, sier Lumholdt.

Betaler for å levere

Biogassanlegget hadde en plan om å lagre biogjødselet på selve anlegget, men dette medførte et behov for å bygge en lagertank på 12 000 kubikk. I stedet valgte biogassanlegget å betale for at bøndene både lagrer og sprer gjødselen.

– Skulle vi bygge en slik tank måtte vi investere minst ti millioner kroner. Men produktet ble så ettertraktet at vi valgte å betale for spredning og lagring hos bonden, sier Lumholdt.

 

Leverer til ni bønder

Bøndene i Nes viste i starten skepsis til biogjødselen fra Esval, og analyser viser at nitrogeninnholdet i biogjødselet har omtrent samme verdi som husdyrgjødsel. I 2015 kunne biogassanlegget fortelle at etterspørselen var stor blant bøndene i Nes. Målet var å levere biogjødsel til 100 gårder, men tallene Raumnes har fått presentert viser imidlertid at det kun er totalt ni bønder som har mottatt leveranser av biogjødsel.

– Jeg har ikke oversikt over antall bønder vil leverer til, men tallet er høyere enn ni, sier Lumholdt.

Betaler bøndene

En dypdykk i avtalene Oslo kommune har gjort med de ni bøndene viser at bøndene betaler biogassanlegget ti kroner for hver kubikkmeter de mottar av alle typer biogjødsel. Men Oslo kommune kompenserer til gjengjeld bøndene med 35 kroner for hver kubikkmeter av gjødselen de sprer, og Oslo betaler også 25 kroner for hver kubikkmeter som bøndene vinterlagrer og 15 kroner kubikken for finansiering av tak på kum for vinterlagring. Bøndene som lagrer og sprer biogjødselet og dekker kummen med tak tjener altså 65 kroner for hver kubikk de tar imot av biogjødselet.

– I en innkjøringsfase har vi valgt å gjøre det på denne måten for å få gjødselen avsatt, men vi ser at etterspørselen er stor, og kanskje er tiden moden for å endre prisene, sier Lumholdt.

Vil øke produksjonen

Tallene Raumnes har fått viser at i 2015 ble det produsert 17 000 kubikk med gjødsel, og produksjonen økte til 42 700 kubikk i 2016 og 42 900 kubikk i fjor. En total produksjon på 102 600 kubikk med biogjødsel har altså, etter fradrag av inntekter, generert en utgift på over 20 millioner kroner. Med en produksjon på 90 000 kubikk i året, som har vært målet, og den samme kompenasjonen, ville den totale regningen ved full produksjon ha vært over 52 millioner kroner.

– Vi har produsert rundt 60 prosent av kapasiteten, og jeg ville gjerne hatt full produksjon allerede nå. Etterspørselen på gjødselen er så stor at det hadde ikke vært noe problem å få det avsatt i markedet, sier Lumholdt.

Millioner i minus

– Bøndene blir betalt godt for å ta imot gjødselen, og full produksjon vil bety 20 millioner kroner i minus hvert år for biogassanlegget?

– Vi foretar i disse dager en vurdering av markedssituasjonen for å analysere om markedet er modent for at vi endrer på prisingen av biogjødselet. Målet var at vi skulle gå i null på produksjonen av biogjødsel og det er biogassen vi skal tjene penger på, sier Lumholdt.

Rettssak i april

Biogassanlegget har hatt store innkjøringsproblemer, og om en måned starter rettssaken mellom Oslo kommune og selskapet som sto for byggingen av anlegget, Cambi AS. Partene er uenige om sluttoppgjøret. Cambi krever 45 millioner av Oslo kommune, mens kommunens motkrav er på 75 millioner kroner av Cambi.

– Vi har hatt en del innkjøringsproblemer, sier Lumholdt.

– Må regne med kostnader

Rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving, Jan Stabbetorp, viser til at biogjødselen har omtrent de samme næringsverdiene som vanlig husdyrgjødsel, med et noe høyere nitrogeninnhold. Han tror at Oslo kommune fortsatt må kalkulere med at produksjonen av biogjødsel vil være et minusprosjekt.

– Jeg tror den kompensasjonen biogassanlegget har i dag gjenspeiler det de må betale for å få biogjødselen avsatt. Hvis de vurderer å redusere kompensasjonen til bøndene tror jeg de kommer til å slite med å få avsatt sitt produkt, sier Stabbetorp.

Han mener at årsaken til dette ikke ligger i kvaliteten på produktet, men han viser til at bøndene må bygge lagerkummer og leie inn en entreprenør for å spre biogjødselen. Det påløper med andre ord utgifter for de bøndene som benytter klimaproduktet.

– Å spre mineralgjødsel gjør man samtidig som man sår, men spredningen av biogjødselen medfører en ikke ubetydelig ekstrajobb, og ekstrakostnader, sier Stabbetorp.

Han mener at biogassanlegget vil slite med å bli kvitt sitt produkt hvis de reduserer kompensasjonene.

– Jeg tror Oslo kommune fortsatt må regne med at de må betale for å få avsatt sin biogjødsel, men vi må huske at dette er et miljøprodukt, og det koster penger, sier Stabbetorp.

Innsyn tok sju måneder

I sju måneder arbeidet Raumnes for å få innsyn i økonomien rundt produksjonen av biogjødsel på biogassanlegget. Oslo kommune valgte å ikke svare på innsynskravet, men etter purringer fra fylkesmannen valgte kommunen å svare. Da hadde det gått sju måneder.

– Vi gjør i denne sammenhengen oppmerksom på at begrepet «ugrunnet opphold» er relativt, og er i henhold til både lovens forarbeider og en entydig praksis å sidestille med «så snart som praktisk mulig», skrev juridisk spesialrådgiver i Oslo kommune, Karl Felberg-Strømmen, etter å ha latt saken ligge ubehandlet i over et halvt år.

Han viste til at sakens viktighet for kommunen og særegne forhold som saksmengde var hensyn som spilte inn for når saken ville bli behandlet.

– På bakgrunn av dette er det beklageligvis ikke mulig å si når din klage vil kunne behandles, men det understrekes at den naturligvis vil bli gitt den prioritet den etter gjeldende regelverk har krav på, skrev Strømmen.

Sivilombudsmannen har flere ganger satt rammene for gjeldende regelverk når det gjelder behandling av innsyn og klager på innsynsavslag.

– Saksbehandlingstid på mellom to og tre uker etter mottakelse kan vanskelig aksepteres, skrev Sivilombudsmannen i 2016. Han viste til at det skal mye til å akseptere en saksbehandlingstid på over to uker. Oslo kommune brukte altså sju måneder.

thomas@raumnes.no