annonse

Næringstopp maner til samarbeid for realisering av Årneskvartalet

Per Christian Lindstad, lokal næringsaktør fra Årnes, maner kommunen og politikerne til å spille på lag med hverandre og utbyggeren for ikke å skusle bort denne muligheten til utvikling i Årnes sentrum. Illustrasjon
Per Christian Lindstad, lokal næringsaktør fra Årnes, maner kommunen og politikerne til å spille på lag med hverandre og utbyggeren for ikke å skusle bort denne muligheten til utvikling i Årnes sentrum. Illustrasjon: Romerike Arkitekter

Per Christian Lindstad betegner Årneskvartalet som det første virkelige bidraget på flere tiår til et yrende liv i bygdesenteret.

John Arne Paulsen

ÅRNES

Per Christian Lindstad er opptatt av et levende næringsliv på Årnes. Han har de siste årene figurert på inntektstoppen i Nes takket være gode resultater i egne selskaper. Han har bidratt med en høringsuttalelse til planprogram for kommunedelplan for Årnes, som skal behandles politisk tirsdag denne uka.

- Jeg representerer ingen andre enn meg selv, en nesbu, født og oppvokst på Årnes og som bruker Årnes mye, selv om jeg pendler til Oslo hver dag som så mange andre, sier Lindstad.

Målet er yrende liv

Han er en erfaren næringslivsaktør. Når han ser hva som skjer i bygdesenteret inspireres han til å gi tilslutning til gode aktiviteter som støtter opp under kommunens allerede vedtatte målsettinger om et yrende liv i Årnes sentrum og støtte til næringsutvikling generelt i bygdesenteret.

- Årneskvartalet er det første virkelige bidraget vi har sett på flere tiår til denne visjonen. Vel, med unntak av den flotte trekanten og gatebruksplanen. Men yrende liv og næringsutvikling følges verken av vakker brostein eller pene trebygninger, skriver Lindstad i høringsuttalelsen.

- Må friste til handel

Han mener Årneskvartalet vil føre til at mennesker finner sammen, ønsker å oppsøke sentrum for å handle, finner trygg og varig arbeidsplass på hjemstedet og vil leve sentrumsnært.

- Uten menneskene vil gamle trebygninger og brosteinsbelagte gater bare stå der som en spøkelsesby, mens folk shopper, jobber, treffes og oppsøker kultur andre steder. Det er først når mennesker og arkitektur spiller sammen at sentrum blir yrende og arkitekturen kommer til sin rett, fastslår Lindstad.

Han føler at denne dimensjonen blir borte blant annet i Fredrik Torps oppfordring om å stoppe Årneskvartalet og Frits Wahstrøms forkjærlighet for bevaring av for eksempel Gruegården.

- Hele Årnes behøver ikke å være i samme stil. Vi ser over hele verden at «gamlebyen» lever godt side om side med nye og moderne, effektive kombinasjonsbygg, fortsetter Lindstad.

Han er likevel opptatt av at det ikke skal være fritt fram for enhver å sette i gang og bygge uten hensyn til helhet og estetikk, men han advarer mot å sette begrensninger på bakgrunn av redsel for at «kapitalkreftene» skal styre utviklingen.

- Hvem skulle ellers oppføre de byggene vi trenger? Jeg har liten tro på at kommunen, velet, idrettslaget, spleiselag eller dugnadsgjenger får noe særlig dreisen på det. Det må faktisk være økonomisk lønnsomt, uansett hvor vanskelig dette er å svelge for enkelte, understreker Lindstad. Han er ikke i tvil om at en bygging av Årneskvartalet vil utløse flere gode effekter på løpende bånd.

- Da må kommunen inn og sette klare reguleringer og krav til estetikk, byggehøyde og funksjonalitet. Ikke la dette bli et spørsmål om «godkjent» eller «avslått», men jobb aktivt sammen med utbygger for at dette skal bli en realitet, legger Lindstad til.