annonse

Min fetter Trond orket ikke å leve med smertene og tok sitt liv, hans siste ønske var at ingen andre skal lide samme skjebne

Elsket naturen
Elsket naturen: Trond Erik Teigen elsket skogen, jakt og friluftsliv, men de kraftige nakkeproblemene reduserte livskvaliteten hans. Han følte seg etter hvert som en kasteball i helsevesenet, og til slutt tok han sitt eget liv. Privat foto
Glad i dyr
Glad i dyr: Trond Erik Teigen var glad i dyr, og her er han avbildet sammen med hunden Rex. Privat foto
Barndom
Barndom: Trond er her avbildet sammen med sin yngre søster Siv en gang på 1970-tallet. Privat foto
Kritisk
Kritisk: Styreleder i Nakkeforbundet, Jon Birger Eldevik, mener at mennesker med nakkeskader ikke får tilstrekkelig hjelp av helsevesenet, og at det er en medisinsk elite som sørger for at situasjonen er slik. Pressefoto
Spesialist på nakkelidelser
Spesialist på nakkelidelser: Overlege ved nasjonalt senter for spinale lidelser ved St. Olavshospitalet i Trondheim, Øystein P. Nygaard. Han sitter også i nasjonalt fagråd for muskel- og skjelettsatsningen. (Foto: Muskel og skjelettsatsingen)
Behov for mer kunnskap
Behov for mer kunnskap: Tone Wilhelmsen Trøen fra Haga sitter i helse- og omsorgskomiteen for Høyre på Stortinget og er partiets helsepolitiske talsperson. Hun er opptatt av at nakkeskadde skal få adekvat behandling.
Når ikke fram til menn
Når ikke fram til menn: Selvmordsforsker Fredrik Walby mener at det norske helsevesenet ikke i tilstrekkelig grad når fram til menn som vurderer å ta sitt eget liv. (Foto: Universitetet i Oslo)
Journalist Thomas Frigård
Journalist Thomas Frigård: I mai i fjor opplevde jeg at min fetter Trond Erik Teigen tok sitt eget liv fordi han følte seg som en kasteball i helsevesenet. Han etterlot seg et brev der han ønsket at noen tok opp problematikken rundt mennesker med nakkeskader og helsetjenester denne gruppen får. I samråd med hans nærmeste pårørende ønsket jeg å belyse saken, både for å løfte den politisk og for å medvirke til større åpenhet rundt selvmord.

I en årrekke slet min fetter Trond Erik Teigen med kroniske nakkesmerter. Han følte seg som en kasteball i helsevesenet, og til slutt orket han ikke lenger å leve med smertene. Han tok sitt liv.

Thomas Frigård

Den er mandag 2. mai. Våren har kommet, lysets og livets årstid, tiden da alt som har ligget i dvale våkner til nytt liv. Klokka 18.10 denne dagen legger min fetter Trond Erik Teigen ut en melding på sin facebookside. Alle som leser det den ellers så sindige mannen skriver sperrer øynene opp.

-Ingen hjelp å få

I meldingen skriver han at han har slitt med angst og depresjoner i lang tid, og at han dagen før måtte ta livet av sin gode jaktkamerat, hunden Rex, som ble syk over natta. Deretter blir meldingen mer dramatisk.

- Det er ikke noe hjelp å få i helsevesenet, sliter med nakken og hodepine 24 timer i døgnet, blir bare en kasteball mellom lege og sykehus. Så nå orker jeg ikke mer og vandrer i de evige jaktmarker sammen med min gode jaktkamerat. Takk for alt mine Facebook-venner, skrev Trond.

- Ta dette opp

Reaksjonene lar ikke vente på seg. Noen skriver god bedring, «det går nok bra», noen ber ham om å søke hjelp, noen skriver «stå på», noen reagerer spontant, og de ringer etter ambulanse. Noen reiser bort til ham for å sjekke hvordan det går. Trond står ved bilen sin foran huset der han bor. Han er rolig, balansert. Han sier at det går bedre nå. Han viser til at noen har ringt etter ambulanse, og at den er rett rundt hjørnet. Besøket faller til ro med at han er så balansert og normal, og at ambulansen er på veg. De reiser igjen, ikke langt fra Tronds bolig møter de ambulansen. På Facebook skriver noen at han er i trygge hender, ambulansen har kommet fram, han er reddet. Men før ambulansen kommer fram rekker Trond å ta sitt eget liv. Han hadde bestemt seg. Han orket ikke mer. Til sin tidligere samboer skrev han en siste hilsen. Meldingen var rasjonell og gjennomtenkt. Han hadde et budskap.

- Jeg orker ikke tanken på å leve lenger. Jeg får ikke den hjelpa jeg trenger i helsevesenet. Har fått time på smerteklinikk i juni, men jeg sliter med angst og depresjoner. Jeg håper det er noen som kan ta dette opp så det hjelper andre, skrev Trond.

Så ingen tegn

Hvordan kunne dette skje? En rolig og sindig mann, som alltid hadde vært så glad i livet, naturen, familien, de nære ting. Ut av det blå hadde han på en kalkulert og bevisst måte publisert til verden at han skal gjøre slutt på livet, og deretter iskaldt, uten å nøle, gjennomført handlingen. Sjokket og den påfølgende sorgen kunne ikke vært større.

- Vi visste at han hadde store problemer med smertene, men han viste ingen tegn på at han tenkte å gjøre slutt på livet, sier Tronds lillesøster Siv Anett Teigen Sørgård.

Var helt i sjokk

Hun hadde et nært forhold til sin bror, og hun ble tidlig varslet om meldingen han hadde lagt ut på Facebook. Hun forsto umiddelbart alvoret og kastet seg i bilen.

- Da jeg så meldingen visste jeg at det var alvor. Han hadde aldri skrevet noe slikt hvis han ikke mente det. Vi kastet oss i bilen, men undervegs fikk vi beskjed om at han hadde blitt hentet av ambulanse. Vi trodde han var reddet og reiste til Ahus for å møte ham der. Så fikk vi beskjed om at han hadde fullbyrdet det han hadde skrevet. Den følelsen jeg fikk var så forferdelig at det kan ikke beskrives. Jeg var helt i sjokk, sier Siv.

Hadde masse planer

Trond ble født i 1967, og sammen med sine to søstre vokste han opp på Opaker og Vormsund. Senere flyttet familien til Hurdal, og her fikk han en bror. Allerede som liten gutt viste han seg som en luring, stille og beskjeden, men med sin lune humor hadde han en egen evne til å få folk til å le. Han vokste seg stor og kraftig, og med sin styrke viste han seg tidlig som en real arbeidsmann. Han elsket å jobbe. Der det var tunge tak, var det lett å henvende seg til Trond. Med sine kraftige hender og sterke armer løste han det meste. Han elsket skogen og friluftslivet. Han søkte arbeid som skogvokter og hogstmann. Her dro han trolig på seg noen av de kroniske skadene i rygg og nakke, som han senere skulle lide mer av enn det noen kunne forstå.

- Han var glad i jakt og fiske, og han hadde en masse planer. Men til slutt ble smertene så store at han ikke fikk gjort noe av det han ønsket. Han måtte ta sterke smertestillende og sovemedisiner for å fungere, sier Tronds tidligere samboer, Eva Bryhn.

Slag i ansiktet

I sitt arbeid som skogvokter tok Trond mange tunge løft, og i ungdommen var han også med i en bilulykke. Etter dette fikk han gradvis økende nakkesmerter og ryggsmerter. Han opererte en prolaps i ryggen, og ryggen ble bedre. Nakken derimot, ble stadig verre. Smertene gikk ut over arbeidsevnen.

Mistet jobben

Den ellers så arbeidsomme mannen ble gradvis satt ut av stand til å jobbe grunnet smerter i nakken og påfølgende søvnløshet. Han ble langtidssykmeldt, og etter hvert ble han sagt opp av arbeidsgiver fordi han hadde vært sykemldt så lenge.

- Å miste jobben ble en ny nedtur for Trond. Han ble NAV-bruker, og han måtte klare seg på arbeidsavklaringspenger. Dette førte til at han slet med å dekke de faste utgiftene. Dette opplevde han som et nytt slag i ansiktet, sier Bryhn.

Mer preget

Trond befant seg i en ond spiral. Smertene i nakken førte ham ut i sykemelding, sykefraværet førte til at han mistet jobben, tap av jobben førte ham ut i økonomiske problemer. Dette var trolig det siste han trengte for å kjempe seg gjennom en hverdag preget av sterke kroniske smerter og søvnløshet. Han forsøkte fortvilet å få hjelp i helsevesenet for å kjempe seg tilbake til det normale livet. Trond opplevde i stedet nye nedturer. Han ble stadig sendt til nye utredninger, der den ene etter den andre konkluderte med det samme. De kunne ikke finne årsakene til de smertene som ribbet ham for livskvalitet. I stedet ble det gang på gang skrevet ut forskjellig smertestillende medikamenter og sovetabletter, mange av dem med urovekkende bivirkninger.

- Han var innesluttet, og ville ikke klage. Den siste tiden trakk han seg mer tilbake. Han var sjelden med på noe, og i ettertid ser vi at dette var et tegn på at han var mer preget av situasjonen enn det vi forsto, sier Siv.

Nye nedturer

Trond følte seg som en kasteball i helsevesenet. Han mistet gradvis troen på at noen kom til å klare å hjelpe ham. Han klamret seg til et håp om at en operasjon i nakken kunne være like vellykket som operasjonen i ryggen hadde vært. Han ble sendt til MR-undersøkelse for å vurdere mulighetene for operasjon. Dette ble en ny nedtur. Legene konkluderte med at en operasjon ville være for risikabelt. I stedet skulle han sendes til smertebehandling i juni. En drøy måned før denne behandlingen så ikke Trond lenger noen grunn til å leve. Han hadde mistet håpet. Han så ingen annen utveg.

- Å få beskjed om at han ikke kunne operere var et hardt slag for Trond. Etter dette så han for seg en framtid uten endring av smertenivået, men at det skulle ende på denne måten var det ingen som så komme, sier Bryhn.

Siste ønske

Trond ble begravet for en fullsatt Nes kirke, han ble 49 år gammel. En mann som følte seg sveket av helsevesenet og overlatt til seg selv. En mann som valgte døden etter en lang kamp mot smertene og jakten på lindring. Under seremonien viste presten til Tronds gode humør og sindige natur. Han viste til at i oppveksten var Trond en aktiv og morsom gutt, en gutt som likte å lure søstrene sine med sin lune humor. Presten dro også fram hans arbeidsiver og hans vilje til å hjelpe andre.

Nettopp dette, å hjelpe andre, viste seg å være min fetter Tronds aller siste ønske.

- Får ikke tilstrekkelig hjelp

- Det er tragisk å høre historien om Trond, men jeg kjenner meg dessverre veldig godt igjen i beskrivelsene av hans sykehistorie. Det er nærmest som et mønster for mange som sliter med kroniske nakkesmerter, sier styreleder i Nakkeforbundet, Jon Birger Eldevik.

Får ikke hjelp

Forbundet mener at mennesker med nakkeskader mangler adekvat medisinsk hjelp.

- Skadene til denne pasientgruppen arter seg på forskjellig vis, men felles for dem alle er at Norges helsemyndigheter bevisst unnlater å tilby diagnostikk, eller utsetter pasientene for feildiagnostikk. Dette fører igjen til manglende, eller feil behandling som ofte forverrer den skaddes helsesituasjon, sier Eldevik.

Får kun medikamenter

Interesseforeningen mener at den manglende medisinske hjelpen til denne pasientgruppen medfører at tusenvis av nordmenn er overlatt til seg selv med alvorlige invalidiserende skader.

- Akkurat som i Tronds tilfelle tilbyr helsevesenet kun omfattende smertebehandling, der alle blir satt på en rekke forskjellige medikamenter som på ingen måte hjelper, sier Eldevik.

Har krav på hjelp

Forbundet mener at norske helsemyndigheter ikke tilbyr denne pasientgruppen tilstrekkelig diagnostikk, og dermed heller ikke riktig behandling.

- Pasientgruppen får ikke tilbud om diagnostikk og behandling som har suksess i utlandet, noe norske borgere har krav på etter EØS-direktivet. I stedet holder man på den gammeldagse hypotesen om at nakkeskader har en klar psykosomatisk sammenheng, sier Eldevik.

Blir ikke trodd

Han viser til at det er veldig typisk at de som er plaget med nakkeskader sliter med å bli trodd i helsevesenet, da de ikke har noen dokumentasjon på hva som feiler dem. Da er vegen ofte kort til en psykiatrisk diagnose.

- Mange opplever at de havner i et område hvor de får psykiatriske diagnoser, og at de ikke får en behandling som hjelper. Denne spiralen kan få fatale konsekvenser, slik vi ser i Tronds tilfelle, sier Eldevik.

Psykosomatisk forklaring

Forbundet mener at det er fagekspertisen innen psykiatrien og nevrologien som i for stor grad har fått definere årsakene til nakkeskader.

- Beklageligvis fører dette til at den anerkjente oppfatningen er at man har en psykosomatisk forståelse av nakkeskader, sier Eldevik.

Gjør inntrykk

Han synes det er sterkt å høre at Tronds siste ønske var å kunne bidra til å hindre at andre med samme problemer skulle lide hans skjebne.

- Historien om Trond gjør innrykk, og det er veldig viktig at vi får mer oppmerksomhet rundt hvilke lidelser denne pasientgruppen sliter med. Det er bra at dette kommer fram i lyset, sier Eldevik.

En av de ledende fagpersonene innen fagområdet nakkeskader er overlege og sjef ved nasjonalt senter for spinale lidelser ved St. Olavshospitalet i Trondheim, Øystein P. Nygaard. Nakkeforbundet har kritisert spesialistmiljøet, med Nygaard i spissen, for å feilinformere Helsedirektoratet og dermed også politikerne når det gjelder nakkeskader.

Fikk hjelp etter 19 år

I 19 år slet Johnny Mellemberg med kroniske nakkesmerter, og han gikk fra den ene feilslåtte behandlingen til den andre. En behandling i London ble redningen.

- Det er trist å høre historien om Trond, men jeg kjenner meg veldig godt igjen. Jeg er redd jeg kunne ha endt på samme måte om jeg ikke hadde funnet vegen ut av Norge, sier Johnny Mellemberg fra Lillehammer.

Ikke til å holde ut

I 19 år slet han med kroniske nakkesmerter etter en arbeidsulykke i 1997. Gradvis etter ulykken kom nakkesmertene snikende, og til slutt ble de så uutholdelige at han ble 100 prosent sykemeldt, og han fikk ikke sove om natta. Han trodde at han var i gode hender i det norske helsevesenet, men den behandlingen de norske legene anbefalte ham hjalp ikke.

- Helsevesenets behandling besto av å prøve og feile, og jeg gikk fram og tilbake mellom forskjellige behandlinger som ikke fungerte. Jeg kjenner meg godt igjen i opplevelsen Trond hadde om at han opplevde å være en kasteball i helsevesenet. Til slutt gir man dessverre opp, man orker ikke mer smerter og nedturer. Jeg var på randen til å gi opp selv, sier Mellemberg.

Fikk antipsykotikum

Som i Tronds tilfelle ble en vesentlig del av behandlingen smertestillende medikamenter for å holde smertene i sjakk. Som mange andre opplevde Mellemberg at legene til slutt mente at smertene hadde en psykosomatisk sammenheng.

- Jeg fikk tilbud om alt mulig av smertestillende piller, og til slutt antipsykotikum, sier Mellemberg.

Reiste til London

Mens han var på utredning om dette å Ullevål sykehus i 2014 leste han om en mann som hadde hatt nakkesmerter i 18 år. Etter å ha reist til en lege i London fant denne mannen ut at han hadde et brudd i nakken. Han ble operert, og deretter smertefri.

- Dagen etter tok jeg kontakt med noen som formidlet meg videre til legen i London. Dette reddet kanskje livet mitt, sier Mellemberg.

Fant en rekke feil i nakken

I London ble han diagnostisert i en sittende MR-apparat, et analyseverktøy det norske helsedirektoratet har uttalt til NRK at vi ikke har behov for i Norge. Her ble det påvist en rekke feil i nakken som ingen diagnoseverktøy i Norge hadde avdekket. Deretter ble nordmannen behandlet i form av en såkalt atlaskorrigering. Han betalte 85 000 kroner for denne behandlingen.

- Etter en behandling gikk jeg ut døra nesten helt smertefri. Jeg hadde fått livet tilbake i gave, sier Mellemberg.

- Skammelig uttalelse

- Norsk fagekspertise mener at denne behandlingen ikke er kunnskapsbasert, og dermed ikke kan aksepteres i Norge?

- Det er en provoserende og skammelig uttalelse. I Norge ble jeg sendt fra den ene til den andre behandlingen i 19 år uten at noen visste hva som feilet meg. Denne typen behandling er med andre ord basert på alt annet enn kunnskap, sier Mellemberg.

Viktig sak

Han mener at både fagekspertisen på nakkeskader og diagnoseverktøyet som brukes i Norge er for dårlig til å hjelpe de som sliter med nakkeskader.

- Det er mange tusen nordmenn som sliter med det samme som Trond og jeg har gjort, og det er tragisk at det skal gå så langt som vi ser i denne saken, sier Mellemberg.

- Tilbudet er for dårlig

En av de fremste spesialistene i landet på nakkesmerter, overlege Øystein P. Nygaard, viser til at det generelt ikke er nok kunnskap om årsaken til nakkesmerter.

- På et generelt grunnlag kan jeg si at tilbudet til de pasientene som har vært utsatt for en nakkeskade med påfølgende nakkesmerter, der det ikke forligger brudd eller vesentlige feilstillinger, er dårlig ikke bare i Norge, men også internasjonalt, sier overlege ved nasjonalt senter for spinale lidelser ved St. Olavshospitalet i Trondheim, Øystein P. Nygaard.

Ikke nok kunnskap

Han synes det er tragisk og beklagelig å høre historien om Trond, og han viser til at han ikke kjenner til hva slags nakkelidelse Trond hadde. Han peker på hva som er grunnen til at tilbudet for de ovennevnte personene er for dårlig.

- Det skyldes at man ikke har nok kunnskap om hvor årsaken til smerten sitter. Norsk forsking spesielt innenfor området MR av leddbånd i nakken har markert seg internasjonalt de siste ti årene. Resultatet av denne forskingen har imidlertid ikke kunnet påvise hvor årsaken til smertene sitter, sier Nygaard.

Svak dokumentasjon

Han viser til at nakkeskader klassifiseres på mange måter, avhengig av skademekanismene, forekomst av feilstillinger, brudd og liknende. Han kan ikke ta stilling til kritikken fra Nakkeforbundet.

- Kritikken er alt for generell til at jeg kan ta stilling til den, men behandlingen av nakkeskader i Norge følger internasjonale retningslinjer, i den grad dette foreligger, sier Nygaard.

Samtidig peker han på at det i mangel på dokumentasjon for behandlingen av enkelte nakkeskader.

-Det er mange typer nakkeskader der den vitenskapelige dokumentasjonen av hva som er best behandling er svak eller fraværende, sier Nygaard.

MR-maskin

- Bruk av sittende MR-maskin blir etterlyst som diagnostisk verktøy i Norge. Hvorfor har vi ikke et slikt verktøy?

- Teknologien er velkjent, men den har foreløpig ikke gitt et vesentlig bidrag til diagnostikken av disse pasientene. dersom det kommer god vitenskapelig dokumentasjon på at denne type MR gir bedre og nyttig diagnostikk vil det selvsagt være aktuelt å anskaffe dette i Norge, sier Nygaard.

Tone Trøen skal følge opp

Stortingspolitiker og nesbu, Tone Wilhelmsen Trøen (H), er opptatt av at mennesker med nakkeskader skal få bedre behandling. Hun skal følge opp saken på Stortinget.

- Historien om Trond Teigen er sår og fryktelig trist. Det er leit å høre at han følte at helsetjenesten ikke var der for ham når han trengte den. Det er ikke slik det skal være, og vi må jobbe på alle plan for å møte mennesker med kroniske smertelidelser bedre, sier helsepolitisk talsmann i Høyre og medlam av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Tone Wilhelmsen Trøen, opprinnelig fra Haga.

Følger opp saken

Hun jobber tett på helseminister Bent Høie (H) og er godt kjent med problemstillingene som Nakkeforbundet drar fram angående helsehjelpen nakkeskadde får av helsevesenet. - Det er vanskelig for meg å gå detaljert inn i forbundets påstander, men vi har tidligere tatt opp en del av disse med Helsedepartementet, og jeg vil følge det opp. Det gjelder både hvordan nakkeskadde opplever å bli møtt i helsetjenesten, og om de får de undersøkelser de bør ha for å bli riktig diagnostisert og behandlet. Jeg er opptatt av at nakkeskadde skal få adekvat behandling, sier Trøen.

Hun har møte flere personer med mennesker med nakkeskader, og møtene har gjort inntrykk på Høyre-politikeren.

- Det gjør inntrykk på meg å lese om Trond Teigen og andre, som opplever at behandlingen de får er resepter på sterke smertestillende medisiner, uten at de opplever at man kommer til bunns i årsaken til smertene. Jeg forstår at det oppleves svært håpløst, sier Trøen.

Trenger mer kunnskap

Hun har etterspurte en kunnskapsoppsummering som Kunnskapssenteret for helsetjenesten skulle gjennomføre.

- Jeg vil igjen etterspørre om denne oppsummeringen er gjennomført og om den foreligger. Den vil kunne danne grunnlag for hva vi trenger av mer kunnskap og forsking på dette området for å hjelpe pasientene bedre, sier Trøen.

Bedre helsetjenester

Ved inngangen til 2012 var om lag 130 000 personer uføretrygdet grunnet smerte og utmattelsestilstander, og hun viser til at regjeringen for tre år siden bevilget 20 millioner kroner til et pilotprosjekt for utvikling og drift av tverrfaglige poliklinikker og diagnosesentre for pasienter med slike diagnoser og smertetilstander.

- Målet med disse sentrene er at denne pasientgruppen skal få et bedre møte med helsetjenestene enn de har hatt, sier Trøen.

Hun mener at smerter trolig er den vanligste grunnen til at pasienter oppsøker helsevesenet. Ifølge sykdomsbyrdestudien foretatt i 2010 er rygg- og nakkesmerter, samt migrene, de tilstandene som medfører størst sykdomsbyrde.

- Det er en utfordring for pasienter som sliter med uklare symptomer at sykehusene er så «organspesialisert». Det er grunnen til at vi har vært opptatt av å bygge opp egne poliklinikker, sier Trøen.

Styrke forskingen

Hun mener dette handler om å skape en bedre fungerende spesialisthelsetjeneste, raskere diagnose og raskere behandling, gjøre nye legemidler raskere tilgjengelig, mer kompetent kommunehelsetjeneste hvor flere helsefaggrupper snakker bedre sammen. Hun viser til at Stortinget har vedtatt en plan som skal gjøre at tilbudene er tilgjengelig når du trenger dem.

- Det hjelper ikke å være i verdenstoppen på å redde liv når hjerteinfarkt eller hjerneslag inntreffer, om vi ikke har mål av oss til å bli i verdenstoppen når det gjelder å rehabilitere etter skade. Vi er gode på å redde liv, men ikke så gode på å hjelpe folk til å leve videre. Så må vi styrke forskingen og kunnskapsutviklingen på smertelidelser, sier Trøen.

Menn får ikke nok hjelp

- Kvinner er mye flinkere til å søke hjelp og til å bruke helsevesenet enn det menn er. Det ser ut som at helsevesenet ikke klarer å nå menn på samme måte, sier forsker ved nasjonalt senter for selvmordsforebygging ved Universitetet i Oslo, Fredrik Walby.

Når ikke menn

Hvert år tar omtrent 600 mennesker i Norge sitt eget liv, og rundt 400 av disse er menn. Et klart flertall av dem som begår selvmord er altså menn.

- Hvorfor er menn så overrepresentert når det gjelder selvmord?

- Litt av forklaringen ser ut til å være at når menn først har bestemt seg for å gjøre seg noe så bruker de dødeligere metoder enn kvinner. Kvinnene er flinkere til å søke hjelp, og vi ser at helsevesenet spesielt sliter med å nå den gruppen menn som har dårlige relasjoner til helsevesenet, sier Walby.

- Bør bli flinkere

- Hva gjør myndighetene for å endre den negative selvmordsstatistikken for menn?

- Myndighetene jobber med problematikken på flere måter, men man bør absolutt bli flinkere til å nå særlig middelaldrende menn, sier Walby.

- Finnes det forsking som sier noe om sammenhengen mellom nakkeskader og risiko for selvmord?

- Kroniske smerter er generelt overhyppig blant dem som begår selvmord, sier Walby.

Stortingspolitiker Tone Wilhelmsen Trøen (H) ønsker større åpenhet rundt selvmord.

- Mitt håp er at den handlingsplanen som vår regjering la fram i 2014 skal bidra til større åpenhet om selvmord og selvskading slik at flere oppsøker hjelpeapparatet, at helsepersonell og andre som jobber mot barn og unge, og mennesker i krise får økt kompetanse til å oppdage personer som sliter og at pårørende skal få bedre hjelp og oppfølging, sier helsepolitisk talsperson i Høyre, Tone Wilhelmsen Trøen.

Hun viser til at mange ikke søker hjelp for sitt problem, at selvmordsfare kan være vanskelig å oppdage, og at ikke alle som begår selvmord har alvorlige psykiske lidelser.

- Mange etterlatte og andre pårørende rammes. Det er mye smerte, fortvilelse, følelse av håpløshet og sorg for dem som er etterlatte etter selvmord. Selvmord og selvskading har store konsekvenser for enkeltmennesker, pårørende og samfunnet, sier Trøen.

- Hva gjør myndighetene med at menn oftere tar livet av seg enn kvinner?

- Vi vet at menn generelt oppsøker lege eller annen helsehjelp senere enn kvinner. Jeg har et håp om at gutter som vokser opp i dag, blir mer vant til å oppsøke helsetjenesten, fordi skolehelsetjenesten er mer utbygd og de blir vant til å møte helsesøster, psykologer og annet helsepersonell opp gjennom oppveksten, sier Trøen.

Hun viser til at Høyre tar vi selvmordsproblematikk på alvor, og hun mener at det viktigste er å styrke det forebyggende arbeidet.

- En sårbar gruppe er unge menn, her er vår styrking av skolehelsetjenesten viktig, og det er også viktig at vi klarer å gjøre skolehelsetjenesten mer tilgjengelig for gutter. I tillegg må vi fortsette arbeidet med å oppmuntre menn til å oppsøke hjelp når de trenger det, sier Trøen.

Hva bør man se etter?

Forsker Fredrik Walby viser til at selvmord er et sammensatt problem, men han mener det er noen tegn som kan tyde på at noen er i faresonen for selvmordstanker.

- Man må være oppmerksom på mennesker som havner i livskriser av forskjellige slag.

- Hvis personen forandrer seg i atferd og følelser i voksen alder.

- Hvis personen trekker seg tilbake og mister nattesøvnen, appetitt, framstår nedstemt.

- Hvis personen mister vesentlige funksjoner.

- Selv om det finnes flere løsninger på et problem ser personen svart på alle mulige ting.

- Særlig menn har en tendens til å ty til økt alkoholkonsum eller medikamenter.

Hvordan kan man hjelpe?

- Man kan hjelpe til med å skaffe hjelp hos fastlege eller distriktspsykiatrien.

- Tørre å spørre og bry seg. Gjerne spørre rett ut om personen har selvmordstanker.

- Mange tenker etter hvert at livet er ikke hvert å leve, og de ser ingen annen utveg.

- Det er viktig å snakke med personene og lansere andre løsninger.

Til pårørende og etterlatte

- Skyldfølelse over at man burde ha sett noe er vanlig i ettertid.

- At noen begår selvmord eller forsøker å begå selvmord betyr ikke at noen burde ha sett tegn til dette.

- Det er viktig at pårørende forstår at det selvmord er en svært sjelden hendelse, og at det ikke alltid er mulig å forutse et selvmord.

- De pårørende bør skaffe seg hjelp.

- LEVE, Landsforeningen for etterlatte ved selvmord hjelper pårørende.

- Foreningen tilbyr krisestøtte og samtaler som alle kan ha nytte av.

- Å oppleve at noen nær deg begår selvmord er en voldsom belastning, og ofte bebreider pårørende seg selv. Som oftest uten at dette er rimelig eller riktig.