annonse

Ingen nye momenter i klagene, innstiller likevel på å ta klagen til følge

Rådmannen slår fast at klagene ikke har tilført saken nye momenter, og selv om formannskapet sa ja, er rådmannens innstilling å oppheve vedtaket om dispensasjon for Årneskvartalet.Illustrasjon
Rådmannen slår fast at klagene ikke har tilført saken nye momenter, og selv om formannskapet sa ja, er rådmannens innstilling å oppheve vedtaket om dispensasjon for Årneskvartalet.Illustrasjon: Romerike Arkitekter

Rådmannen poengterer at naboklagene til Årneskvartalet ikke inneholder nye momenter av betydning. Likevel innstiller rådmannen på at klagen tas til følge.

Jan Erik Hæhre

I oktober i fjor sa formannskapet ja til å gi Morten Engeflaen og Årneskvartalet AS dispensasjon fra kravet om at hele området skulle reguleres som en helhet.

Kommunen har mottatt tre klager på dette vedtaket, og nå velger rådmannen å følge klagerne og ikke sine egne politikeres vedtak. Rådmannen innstiller på at klagene tas til følge. og at formannskapets vedtak oppheves.

Ikke gode nok grunner

Dette skjer til tross for at rådmannen i saksutredningen peker på at klagene altså ikke inneholder «nye momenter av betydning».

- Rådmannen vurderer formannskapets vedtak i saken til å ikke inneha tilstrekkelige grunner for å innvilge dispensasjon, heter det i rådmannens vurdering av saken. Saksbehandler i saken er planrådgiver Thor Albertsen.

Rådmannens innstilling før behandlingen av dispensasjonssøknaden i oktober var negativ, mens formannskapet altså sa ja.

Rådmannens vurdering var at hensynet bak bestemmelsen i gjeldende KDP Årnes (kommunedelplan) ville bli vesentlig tilsidesatt dersom dispensasjon fra plankravet ble innvilget.

Det kom tre klager fra to naboer og tre gjenboere på vedtaket i formannskapet i oktober. Tiltakshaver har i ettertid påpekt at det ikke er snakk om et enkeltvedtak som kan påklages, men at det er et prosessuelt vedtak uten klageadgang, og derfor må klager avvises.

Ikke enig i vurderingen

Rådmannen er ikke enig i denne vurderingen, og peker på at dispensasjonsspørsmålet ble løftet ut av reguleringsprosessen og «ført som en egen forutgående prosess for avklaring».

- Det var en søknad om dispensasjon, saken ble nabovarslet som en dispensasjon og behandlet av formannskapet som en dispensasjon fra plankrav, skriver Albertsen i sakensutredningen, og peker på at vedtaket i formannskapet «innebar en tillatelse for tiltakshaver til å bygge ut området uten helhetlig reguleringsplan».

Rådmannens konklusjon er derfor at vedtaket kan påklages da det er «bestemmende for rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer».

Ikke relevante

Rådmannen peker videre på at gjenboernes anførsler i saken er relevante ved vurdering av reguleringsplan for området, men ikke når det gjelder spørsmålet om helhetlig eller del-regulering av området S3, som det er snakk om i denne saken. Dermed sitter kommunen igjen med to naboklager til et prosjekt formannskapet sa ja til.

Saken skal nå opp i formannskapet den 28. februar. Den videre saksgangen synes imidlertid noe uklar ut fra rådmannens saksutredning. Om rådmannens innstilling følges av politikerne, avsluttes saken. Men det vedtaket kan påklages. Da blir det ny behandling, før den eventuelt sendes Fylkesmannen.

Om politikerne på nytt går mot rådmannen, sendes saken direkte til Fylkesmannen.

- Nådde ikke fram

Kommunalsjef Arild Skogholt mener en områderegulering ville gått like fort som den reguleringsprosessen Årneskvartalet selv har initiert.

- Med en områderegulering i kommunal regi ville vi fått en helhetlig regulering, slik vi mener det bør være. Da ville vi også ha detaljregulert Morten Engeflaens eiendom slik at han kunne gått rett på bygging, sier Skogholt til Raumnes.

- Hvorfor har ikke dette vært framme før?

- Her må vi dessverre erkjenne at vi ikke har klart å nå ordentlig fram med vårt budskap, sier Skogholt.

Opptatt av det formelle

- Hvorfor velger dere å ikke følge formannskapets vedtak?

- Vi er opptatt av det formelle, det er ikke mer alvorlig enn det. Vi tror ikke formannskapets vedtak hadde stått seg, sier Skogholt.

Han ser imidlertid poenget vi bringer fram, nemlig at rådmannen velger å innstille på at klagene tas til følge, til tross for at klagene ikke har gitt noen nye momenter i saken.

- Faglig vurdering

- Jeg ser poenget. Vi har imidlertid etter beste evne forsøkt å lage en sak ut fra det vi mener er riktig, faglig sett, sier han.

- De som har protestert, fikk sjansen til å være med. Men de takket nei. Er ikke det en del av deres vurdering?

- Jeg ser den, sier Skogholt. han understreker imidlertid, nok en gang, at de vil ha en helhetlig regulering der kommunen har hånda på rattet.

Vil få de samme klagene

- En slik områderegulering vil ikke ta lengre tid, sier Skogholt.

- Hvordan er klagemulighetene på en slik prosess?

- Den er den samme, vi ville ikke fått mindre klager, erkjenner Skogholt.

- Dere vil ha hånda på rattet. Hvorfor er ikke prosessen startet tidligere?

- Det har ikke vært behov for det, før Engeflaens søknad kom på bordet, sier Skogholt.

To ulike prosesser

Han understreker nok en gang at en KDP og en områderegulering er to ulike saker. Uten Engeflaens søknad, hadde de fortsatt med KDP-prosessen.

- Da søknaden kom, måtte vi forholde oss til den, sier kommunalsjefen.

Han understreker at de ikke vil si nei til Engeflaens prosjekt, men at kommunen må tenke bredere og helhetlig.

- Vi må ta til oss at budskapet ikke er nådd fram, avslutter Skogholt.