annonse

Hun har stor nytte av trening mot kroniske muskelsmerter

Har ikke følt seg så bra på 30 år
Har ikke følt seg så bra på 30 år: Mette Brandt Bratlie (i midten) fikk fibromyalgidiagnosen for 30 år siden. Salsa-prosjektet gir henne økt livskvalitet. Her flankeres hun av fysioterapeutene Wenche Logna (t.v.) og Mette Kristin Rolstad ved Frisklivs- og Mestringssenteret i Nes kommune. (Foto: John Arne Paulsen)
Mestring
Mestring: Mette Brandt Bratlie inspireres av mestringsfølelsen ved å klare å trene. Til venstre står fysioterapeut Wenche Logna. (Foto: John Arne Paulsen)
RA201810180219973EP_1.jpg
- Jeg takler hverdagen bedre nå, sier Mette Brandt Bratlie. Hun inspireres av mestringsfølelsen ved å klare å trene. (Foto: John Arne Paulsen)

Mette Brandt Bratlie fra Nes har slitt med fibromyalgi i 30 år. SALSA-prosjektet har vært svært nyttig for henne.

John Arne Paulsen

HELSE

Det er ikke forsket så mye på diagnosen fibromyalgi, kroniske muskelsmerter. Som omtalt i Raumnes 23. januar har Diakonhjemmet sykehus startet opp et forskningsprosjekt basert på «SALSA-prosjektet». SALSA står for samhandling, livsstyrketrening og fysisk aktivitet, og målet er bedre behandling.

Mette Brandt Bratlie ble henvist av sin fastlege til en konsultasjon ved Diakonhjemmet sykehus. Der fikk hun bekreftet sin fibromyalgi-diagnose.

- Jeg fikk diagnosen allerede for 30 år siden. Den gang var det ikke så mange behandlingstilbud. Jeg har innsett at jeg måtte leve med smertene, men dette opplegget har gitt meg veldig mye i positiv retning, sier Bratlie.

Individuelle behov

Vi slår av en prat med henne idet hun holder på med en treningsøkt i Frisklivs- og Mestringssenteret ved Nes Sykehjem.

- På Diakonhjemmet sykehus ble jeg først undersøkt, før jeg ble fulgt opp med livsstyrketrening. Der fikk jeg mange svar på hvorfor jeg har hatt smerter. Nå får jeg god oppfølging av fysioterapitjenesten i Nes, sier hun.

Hver SALSA-deltaker gjennomgår en nøye vurdering av funksjon og treningsbehandling ut fra hvor hver enkelt står.

- Vi vurderer behovet og skreddersyr opplegget sammen, sier Wenche Logna, en av fysioterapeutene i Nes kommunes frisklivs- og mestringssenter.

Nettopp dette kan være nøkkelen for mennesker med fibromyalgi. Diagnosen er den samme, men hver og en har behov for individuell kartlegging og oppfølging.

- Ofte kommer ikke reaksjonen før dagen etter hvis jeg gjør noe galt. Derfor må jeg trå varsomt fram, sier Bratlie.

Tålmodig trening

Hun legger til at hun må prøve å unngå stress i hverdagen, noe som kan føre til mer smerter.

- Det betyr veldig mye for meg at jeg har en som følger meg opp. Opplegget jeg er inne i nå, gjør det lettere for meg å håndtere dette. Jeg unngår lettere å gjøre ting som skaper negative reaksjoner i kroppen, sier Bratlie.

For henne tar hele prosjektet cirka et år. Etter den tid håper hun å kunne fortsette uten hjelp.

- Da skal vi ha lagt grunnlaget for framtida, forteller hun.

Mette Kristin Rolstad er fysioterapeut i Frisklivs- og Mestringssenteret. Hun erfarer at det ikke finnes noen form for "kvikkfiks" for mennesker med fibromyalgi.

- Derfor må man være tålmodig. Noen tåler mer enn andre, og hver og en reagerer negativt på forskjellige ting, sier hun.

- Jeg har jo innsett at dette er noe jeg må leve med, men jeg føler meg bedre nå enn på 30 år, fastslår Bratlie.

Utviklingen er utvilsomt positiv.

- Tester vi har utført etter tre måneder viste bedring på flere områder, sier Logna.

Vil jobbe mer

Bratlie har satt seg som mål å øke prosenten hun er på jobb. Hennes lege følger også opp.

- Jeg håper at NAV gir meg tillatelse til å fortsette med behandling her, og jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått være med på dette. Hadde jeg fått denne hjelpen for 30 år siden, så kan det jo hende jeg hadde vært et annet sted enn jeg er i dag, fastslår hun.

Smertene oppstår på forskjellige steder i muskulaturen.

- Det varierer, men jeg har smerter i knær, hofter, skuldre og nakke. Smerter gir dårlig søvn og tapper energi, forteller hun.

Logna legger til at kosthold også kan være en viktig side for mange med fibromyalgi.

- Sunne valg i kosthold i hverdagen kan være nyttig for å redusere graden av smerter, sier hun.

For Bratlies del handler det mye om lette styrkeøvelser og kondisjonsøvelser som sykling og fotturer. For henne er det viktig å være i aktivitet. Det gjelder å finne riktig balanse og å øke doseringen når det er mulig.

- Nå kjenner hun dette selv. Så lager vi ny progresjon etter hvert, sier Logna.

- Mennesker med fibromyalgi har utvilsomt nytte av dosert trening og behandling, fastslår Rolstad.

_______________________

- Hadde jeg fått denne hjelpen for 30 år siden, så kan det jo hende jeg hadde vært et annet sted enn jeg er i dag,

Mette Brandt-Bratlie

FAKTA om forskningsstudiet:

Forskningsstudiet for å hjelpe mennesker med fibromyalgi / kroniske, langvarige muskelsmerter, har fått navnet SALSA-prosjektet.

SALSA står for samhandling, livsstyrketrening og fysisk aktivitet for bedre behandling av denne typen langvarige muskelsmerter.

I samarbeid med Nes

Diakonhjemmet Sykehus og Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) står bak, i samarbeid med blant andre Nes kommune.

20-50 år

Til forskningsstudien søkes pasienter mellom 20 og 50 år med utbredte muskelsmerter som har vart i mer enn tre måneder. Pasientene må ikke ha vært helt utenfor arbeidslivet i mer enn to år på grunn av sykdom, og må ikke ha alvorlig psykisk sykdom eller annen sykdom som vanskeliggjør fysisk aktivitet.

Må innom fastlegen

- Dette er viktig arbeid. Det er ikke forsket nok på fibromyalgi. Er du i målgruppen, og føler for å prøve dette; ta kontakt med fastlegen din for henvisning, sier Mette Kristin Rolstad i Nes kommune.