annonse

Fant sitt paradis i Myrvika

Ferieparadis
Ferieparadis: I Myrvika har Gunn Smith Olsen og Svein Olsen funnet sitt paradis. Hit drar de så ofte de kan, og hver søndag i sommermånedene er tun og hus åpent for turgåere. Alle (Foto: Lisbet Bekkeli Amundsen)
Hjemmelaget
Hjemmelaget: Gunn Smith Olsen selger sine egne hjemmelagede matgeleer, egg, strikkesokker og produkter i never.
Håndtverk
Håndtverk: Karding og spinning av ull er gamle håndveksteknikker som er i ferd med å gå i glemmeboka. I andreetasje i Myrvika er det gamle utstyret stilt ut.
Samler
Samler: Gunn Smith Olsen har en imponerende samling gamle kaffekanner, bokser og annet husgeråd.
Skier på veggen
Skier på veggen: Ytterveggene på det gamle stabburet har Svein Olsen dekorert med gamle skier, sparker, sleder og kjelker.
Ren nostalgi
Ren nostalgi: Er det dårlig vær en søndag, byr Gunn Smith Olsen og Svein Olsen gjestene med inn i den koselige lille stua, der fotografier og gjenstander forteller sine egne historier.

Innover der og bortover sånn ... Og i en lysning i skogen tar du av stien og kommer til en plass med ei lita rød stue, laftede uthus og utsikt over Langvatnet.

Lisbet Bekkeli Amundsen

På tunet ønsker Gunn Smith Olsen og Svein Olsen velkommen til Myrvika. På den gamle husmannsplassen 700 meter fra allfarveg, og som kun kan nås til fots, har de funnet sitt lille paradis. Her skal de nyte pensjonisttilværelsen. Men forhåpentligvis blir de ikke alene på den idylliske plassen. Hver søndag hele sommeren ønsker de nemlig turgåere velkommen til en prat over kaffekoppen. Hus og uthus framstår som det reneste museum med en imponerende samling gamle gjenstander, redskap, klær og bruksting fra flere tidsepoker. Alt dette ønsker de å vise fram for å gi et bilde av livet i gamle dager. For de voksne vil en omvisning by på nostalgi og minner, og kanskje også noe ny kunnskap, men de håper også yngre generasjoner vil ha glede og nytte av en titt inn i de gamle husene.

Slet for å overleve

- Det var ikke noe eventyr for dem som bodde her. Skogsfolk slet og strevde for å overleve og skape seg et utkomme til et liv her inne på skogen, sier Smith Olsen.

Den sterke interessen for historie, gamle ting og spesielt livet på skogen deler hun med sin ektemann, og sammen har de bygget Myrvika opp fra en mer eller mindre gjengrodd tilstand til å bli en perle av en fritidseiendom.

- Vi er her så mye vi kan hele året, men det blir jo naturligvis mer om sommeren enn om vinteren. Hønene er her hele året, så vi må hit og se til dem, og så blir det litt vedhogst, sier hun.

Ole Myrvika var siste fastboende av den opprinnelige Myrvika-slekta. Etter at han døde i 1948, ble huset leid ut en periode og siden benyttet som feriested og jakthytte. I 1999 ble plassen lagt ut for salg, og siden da har de nye eierne brukt ferie og fritid på å sette i stand eiendommen. Kun hovedhus, låve og hønsehus sto her den gangen. Stabbur, snekkersmie, kjone, lekestue og jordkjeller har de satt opp.

Reise i flere tidsepoker

- Det er jo bare så flott her. Jeg har alltid likt meg her, sier Smith Olsen, som allerede som 17-åring ble kjent med stedet.

Det gjestfrie paret forteller om lafting av uthus og gamle gjenstander de har fått og kjøpt. Her er alt fra en imponerende samling gamle sykler, skier og sparker, via kaffekanner, kakebokser og annet husgeråd, til vaskemaskiner, radioer, grammofoner og landbruksredskap. Den eldste gjenstanden er ei kornrense fra 1777, mens det meste er fra 1900-tallet. Omvisningen i hovedhus og uthus er som en reise gjennom flere tidsaldre.

- Flere har kommet hit med ting de vil at vi skal ta vare på, sier de.

Med glede viser de fram alt de har samlet for forbipasserende turgåere. Men de glemmer ikke somrene for to-tre år siden.

- I 2014 og -15 var vi med i et prosjekt via Romerike Bedriftidrettsråd som de kalte 10 på topp, turer på Romerike. Arrangementskomiteen lurte på om vi ville være med og om vi kunne stille med vafler, kaffe og omvisning. Det var 700 besøkende her på sommeren, og det ble for mye for oss. Det ble med de to årene, forteller Olsen.

Men de tar imot gjester nå også, og tilbyr både vafler, kaffe, kalde drikker og omvisning.

- Det går nesten ikke én søndag uten at vi har besøk. Vi synes det er moro å vise fram stedet. Hvis ingen tar vare på det gamle, er det til slutt ingen historie å fortelle om, legger kona til.

Merket tursti

Men det er ikke bare egen eiendom som har nytt godt av engasjementet til de to. De har ryddet og merket rundt to mil med skogsstier i området rundt Langvatnet. I tillegg har de samlet informasjon om gamle boplasser og historier om livet her i et eget hefte. Informasjonsplakater er også satt opp langs stien. Utstyrt med GPS fra Nes kommune har de sørget for at stiene blir lagt inn i det nye digitale turkartet som er under utarbeidelse. Her blir Myrvika lagt inn som foreslått stoppested. En egen barnesti er også lagt inn. I tillegg har de laget lekeplass og hinderløype for de yngste.

- Det gir oss så mye å drive med dette, sier Smith Olsen.

Innover der...

Når hun ikke serverer vafler i Myrvika, bruker hun de store skogsområdene på Trangsrud til å plukke bær. Av dette lager hun geleer som selges på matfestivalen Brød & Cirkus og andre markeder. Av bjørkesevje tappet fra trær på eiendommen lager hun bjørkesirup.

- Jeg plukker det jeg kan av skogsbær, sier hun.

Etter omvisning og vafler med rabarbragelé på det trivelige tunet, er tida kommet for at vi må ta turen tilbake. Og hvis noen vil finne vegen til Myrvika, er det bare å gå innover der og bortover sånn ... Eller følge blåmerket sti fra Hennivangen (Nes villmarksforum) eller Markusplassen.

Fakta om Myrvika

Gammel boplass på Trangsrud, ved Langvatnet rett overfor Nes villmarksforum.

Etterkommere av finneinnvandringen bosatte seg her på 1830-tallet.

Første beboer var Ole Andersen (f. 1799), gift med Gorine fra Langvasslia. De fikk 12 gutter, og den 12. ble kalt Tolvsten.

Gedron Ludvig Emil Olsen Myrviken (1844-1922) var en av etterkommerne. Han giftet seg med sin Anne i Årnes kirke i 1878, og de var de første som giftet seg i kirken.

Ole Myrvika var den siste av Myrvik-slekta som bodde her fast. Han døde i 1948.

I 1999 ble plassen kjøpt av dagens eiere. Plassen er på 53 mål skog og innmark og 400 meter strandlinje.