annonse

Et mål med merkingen av Mangenflokken er å granske skadepotensial

Radiomerkes
Radiomerkes: Dette bildet viser hvordan en av ulvene i Slettåsflokken ble radiomerket med GPS-sender nylig. Nå står Mangenflokken helt øst i Nes og i Aurskog-Høland for tur. (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix)

Mangenflokkens skadepotensial skal nå kartlegges. Forskerne venter fortsatt på godt nok vær til å gå til aksjon.

John Arne Paulsen

ROVDYR

Forskerteamet som opererer i skogen i grensetraktene mellom Nes og Aurskog visste mandag hvor ulvene i Mangenreviret befinner seg. Da denne artikkelen ble ferdig produsert i går, hadde de ennå ikke gjennomført den tidligere omtalte, planlagte merkingen av ulvene i reviret.

Snøfall

Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i opprag å iverksette denne forvaltningsmerkingen. Lars Bendik Austmo i Miljødirektoratet sier til Raumnes at sporingsarbeid mandag ga teamet visshet om hvor ulvene holder til.

- Når tiden er moden for det vil man benytte helikopter for å få gjennomført merkingen på best mulig måte. Vi avventer til etter snøfallet. Vi starter opp så fort forholdene er gode nok, sa han mandag.

Helikopter-hjemmel

Det har kommet opp spørsmål om hvorvidt forskerne kan benytte helikopter uten grunneieres tillatelse.

- Noen grunneiere i området reagerer på at at de ikke er blitt spurt om bruk av og landing med helikopter. Hvordan er reglene rundt dette?

- Det kommer an på hva slags merking det dreier seg om. Dette spesifikke oppdraget er gitt av departementet via viltseksjonen i Miljødirektoratet. Det er forvaltningsmessige årsaker til at man gjennomfører denne merkingen, og da har Miljødirektoratet hjemmel til å gjennomføre denne typen oppdrag direkte gjennom egen lov, sier Austmo.

Hvorfor gjøres dette?

Han legger til at slike merkingsprosjekter gjennomføres kun når departementet ønsker direkte innhenting av kunnskap knyttet til forvaltingstiltak.

- Det er derfor vi har fått dette oppdraget, sier han.

- Er hensikten med det hele å kartlegge hvor mange ulver det er og hvor de beveger seg?

- Kort fortalt ønsker man konkret å se på arealbruk og hvilket skadepotensial valper i slike revir utgjør når de vandrer ut. Det er et aktuelt tema å kartlegge skadepotensial for ulv innenfor ulvesonen, sier Austmo.

Tre ting

Han forteller at det så langt ikke er noe som indikerer at det er flere enn fire ulver i denne flokken.

- Vi opererer med fire dyr, men det er jo ikke usannsynlig at det dukker opp en valp til, sier han.

Tre ting får alltid førsteprioritet under slike operasjoner.

- Dette er ganske kompliserte oppdrag. De tre tingene er hensynet til ulvene vi jobber med, hensynet til helse, miljø og sikkerhet, og det å kunne gjennomføre oppdragene på så effektiv måte som mulig, sier Austmo.

Kompliserte dyr

Han legger til at ulver er kompliserte dyr.

- Det hjelper ikke bare at de involverte folkene er dyktige. Forholdene må ligge godt til rette, og vi må være litt heldige for å klare å merke ulvene som planlagt, sier Austmo.

Siste frist for merking er satt til 23. mars.

________________

- Hensynet til ulvene vi jobber med og til helse-, miljø og sikkerhet har førsteprioritet.

Lars Bendik Austmo, Miljødirektoratet