annonse

- Den svensk-norske ulvestammen må forvaltes som én felles bestand

Ber politikerne se den norsksvenske ulvesammen som én felles bestand
Ber politikerne se den norsksvenske ulvesammen som én felles bestand: Olav Mæhlum, viltnemndleder i Nes, sitter her med ferske forskningsrapporter om ulv på norsk og svensk side av grensen. Han kommer med oppsiktsvekkende tall for hva en økning i ulvestammen på norsk side vil bringe med seg. (Foto: John Arne Paulsen)
Kartet viser den norsksvenske ulve- bestanden, der den norske delen kun utgjør en randsone. Kart
Kartet viser den norsksvenske ulve- bestanden, der den norske delen kun utgjør en randsone. Kart: Rovdata

Olav Mæhlum betegner politiske innspill om 10 helnorske årlige ulveynglinger som en katastrofe for elgstammen. Dagens svensk-norske ulvebestand er mer enn stor nok, fastslår han.

John Arne Paulsen

ROVDYR
- Vil de bytte ut elgstammen vår med ulv? spør Olav Mæhlum, viltnemndleder i Nes i en lang årrekke.
Han har merket seg at flere, blant andre Miljøpartiet De Grønne (MDG), vil øke antallet ulver på norsk side betraktelig. MDG ser for seg en tredobling. Det er også verdt å merke seg at MDGs fylkesleder i Akershus, Øyvind Solum, også sitter som leder i Rovviltnemnda i Oslo, Akershus og Østfold.

Trangt om plassen

- De mest ekstreme vil ha opp mot 300 individer innad i sona. Da blir det trangt om plassen. 10 helnorske ynglinger i året betyr minst 10 ulvekull. I tillegg betyr det fire-fem revirhevdende ulvepar, og da blir dagens ulvesone altfor liten. Sona vil bli proppfull av ulv, og da går det ut over viltet, fastslår Mæhlum.
Han viser til fersk forskning på ulv utført av Grimsö Forskingsstasjon i Sverige.
- De har stått for forskningen som er mest relevant for oss her på norsk side. I det hele tatt mener jeg det eneste fornuftige er å se den norsk-svenske bestanden under ett, gjennom et økt samarbeid mellom Norge og Sverige, sier Mæhlum. Han legger til at han forstår hva de som vil ha en egen, norsk ulvestamme mener. Det er bare et stort men.
- Det er uansett totalt unødvendig. Vi må bare styrke dialogen landene imellom når vi skal gjøre dette sammen. Det er ikke nødvendig å ha en egen stamme i Sverige og en egen her. Det blir som å ause et titalls millioner kroner rett ut av vinduet hvert år, sier Mæhlum.

Halvert elgstamme

Snittet på et svensk ulverevir er på 900 kvadratkilometer. Forskningen viser at en familiegruppe spiser mellom 120 og 150 elg årlig. Elgen er ulvens hovedføde.
- Et revirhevdende par dreper omtrent det samme, men spiser ikke opp alt. Disse individene vil sammen ta cirka 2000 elg årlig. Det er omtrent det samme antallet som jegerne i Akershus og Østfold tar ut til sammen gjennom elgjakta, fastslår Mæhlum.
Rundt millenniumsskiftet holdt den mye omtalte Kongsvinger-Årjäng-flokken til i et revir på inntil 2500 kvadratkilometer øst for Glomma.
- Den påvirket elgstammen veldig lite. Nå er elgstammen i samme område kanskje så mye som halvert. Mange vil gi ulven skylden for det, men hovedårsaken er at elgforvaltningen i deler av regionen har hatt et for stort uttak av produksjonsdyr over en lengre periode. Med en så redusert elgstamme vil en økning i antallet ulver få mye større konsekvenser, sier Mæhlum, og legger til at også sau og rein vil leve stadig mer utrygt ettersom ulvestammen vokser.

430 ulver i dag

Mæhlum viser til at den norsk-svenske ulvestammen i dag består av 75 familiegrupper og par hvorav 43 av disse har valpekull. Det utgjør cirka 430 individer i Norge og Sverige.
- Det er mye mer enn nok til å ha en forsvarlig stamme. Ulven kan ivaretas i det eksisterende ulveområdet som i hovedsak ligger i Sverige. Stammen må forvaltes som én enhet gjennom et samarbeid, understreker Mæhlum.

40 millioner kroner

Mæhlum viser til forskning som konkluderer med at 96 prosent av ulvematen er elg. En ulv spiser cirka 5,6 kilo hver dag.
- 250 ulver spiser dermed elgkjøtt verdt cirka 40 millioner kroner. Ulven spiser også annen mat, men det slår ikke ut noe i denne sammenheng. Hvem skal dekke det tapet rettighetshaverne har? spør Mæhlum, og legger til at her snakker vi kun om kjøttverdien.
- Forskerne på svensk og norsk side samarbeider godt allerede. Det er ikke noe problem å utvikle og utvide det, men politikerne må på banen. Det er det som trengs nå, fastslår Mæhlum.

- Ulvene vil ta cirka 2000 elg årlig, omtrent det samme som jegerne i Akershus og Østfold tar ut gjennom jakta.

Olav Mæhlum, viltnemndleder