annonse

Same procedure as last year

Våren kommer
Våren kommer: Vi får en ny sjanse hvert år. En ny vår, en ny start. Naturen starter opp og legger grunnlaget for sesongens grøder. Og vi mennesker følger etter. Vi følger naturen, og så fort det er lagelige forhold dyrker vi jorda vår, skriver Mari Henrikke Vandsemb i lørdagens kronikk. (Foto: John Arne Paulsen)

Vi får en ny sjanse hvert år. En ny vår, en ny start, skriver Mari Henrikke Vandsemb i denne lørdagskronikken.

  • Mari Henrikke Vandsemb

Vi får en ny sjanse hvert år. En ny vår, en ny start. Naturen starter opp og legger grunnlaget for sesongens grøder. Og vi mennesker følger etter. Vi følger naturen, og så fort det er lagelige forhold dyrker vi jorda vår. Grønnsaker, korn, frukt og bær til oss mennesker. Og gress, korn og beiter til dyrene, som igjen gir oss kjøtt. Slik går syklusen hvert år. For de fleste går det upåaktet hen, og man tar matleveransene for gitt. Naturlig nok, det er blitt en distanse mellom produksjonen og dyrkingen av marken vår - og deg og meg som sluttbruker. Skulle det bli et kriseår kan vi heldigvis kjøpe mat fra andre. Men det fratar oss ikke det ansvaret vi har for å bidra i det store verdenssamfunnet med matproduksjonen. Færre og færre er involvert i landbruket, men arealet som dyrkes er stadig nesten det samme og produksjonen er på mange områder økende. Det er livsviktig at vi tar vare på den praktisk utøvende kunnskapen som gjennom årtusener er ervervet i lokalt landbruk. Denne allmennkunnskapen som tidligere gikk i arv ved at små hender tok etter store hender. Nå er vi mer prisgitt at noen i det hele tatt ønsker å driver denne viktige næringsveien videre. Men våren, den kommer hvert år.

Nå er det vår, og straks kommer våronna. Det sikre vårtegnet i ei landbruksbygd som Nes. Ordet onn kommer fra norrønt, og var betegnelse for iver og anstrengelse. Det ble brukt i forbindelse med sesongarbeid i landbruket. Våronn, slåttonn og skuronn. Våronna er en periode der det fortsatt arbeides døgnet rundt i landbruket. Det er arbeidspress, men samtidig en vanvittig glede. En glede og ærverdighet som kommer fra den gaven det er å få leve i tråd med naturens premisser. Dyrke mat, være til nytte.

En glede og erverdighet som kommer fra den gaven det er å få leve i tråd med naturens premisser. 

Våronna har vært gjort av oss mennesker i all vår tid. Det er grunnlaget vårt for matforsyningen det kommende året. I eldre tider var den avgjørende for å unngå lokal sult. Der er vi på mange måter heldigvis ikke lenger, vi kan stort sett alltids kjøpe fra andre. Om om det skulle bli ei «smørkrise» i en kort periode, så overlever vi enkelt det. Om enn med noe drama i nyhetsbildet.

I dag er det så mye mer som følger med våren for oss mennesker, som ikke handler direkte om hva våren er eller arbeidet som følger med den. Følelser. Følelsen av en ny start. Følelsen av varme. Følelsen av å komme ut av vinterdvale. Ønsket om å fornye seg. Ønsket om å gjøre banale ting som å bytte ut garderoben. Ønsket om å plante ut vår- og sommerblomster. Ønsket om å vaske motorsykkelen og ta den første turen. Små, men fine ting som gir oss godfølelsen.

Våren er viktig for oss alle. Våren blir ofte brukt som en klisjé. I lyrikken er begrepet «våren» en grunnpilar for beskrivelsen av noe nytt og glødende. I et utdrag fra diktet «Gry» av André Bjerke kan vi føle våren;

... Gå ut på den store og grovåte jord

hvor dyret og barnet og mennesket bor,

og våren i år er som våren i fjor -

Det strømmer en tone i dagningens kratt

om alle de drømmer som natten har hatt,

og luften har ennå en lukt av natt.

Det stiger en fugl fra de sovende trær.

Det synger mot himmelens hvite vær

to ord om lykke: jeg er ! jeg er! ...

Våren, liv overalt utendørs og traktorer på veiene. Vekst og endringer i planteriket, dyreriket og oss mennesker i mellom. Nyt det. Og respekter de som kjører litt sakte på veiene, de er ut for å legge grunnlaget for trygg og sunn mat for alle oss andre.