annonse

«I 1736 ble konfirmasjonen obligatorisk i Norge - i dag er det heldigvis et frivillig valg»

Valg
Valg: Konfirmantene har et valg, men er det de selv som velger?, skriver Elisabeth trobe solsbak i dagens kronikk. (Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX)

«Ofte er det festen, og ikke trosvalget ungdommene skal ta, som får størst oppmerksomhet i konfirmasjonstiden», skriver ungdomspastor Elisabeth Trobe Solsbak i denne lørdagskronikken.

  • Elisabeth Trobe Solsbak
  • Ungdomspastor

Mai måneden er i gang og den store konfirmasjonstiden står for tur. Konfirmasjon er noe som inneholder mange tradisjoner, skikker, forventninger og valg. Om vi ser tilbake i tid, var ikke valg en stor del av denne tradisjonen. I 1736 ble konfirmasjonen obligatorisk i Norge, og det var det helt frem til 1912. I dag har vi heldigvis et valg, både om vi ønsker å konfirmere oss, og hvilken retning vi velger å gå.

konfirmantene har et valg, men er det de selv som velger?

Konfirmasjon er ikke det den en gang var. Opprinnelig har det vært innholdet og det man har lært det året som har hatt hovedfokuset. I dag er det for de fleste, ikke innholdet i året som får den største oppmerksomheten, men selve festen. Det omfatter alt av hvilket lokale man skal velge, maten, bordpynten, gjestelisten, sanger, taler, underholdning, kaker og ikke minst gavene. Hvilken retning ungdommene velger å ta det året, blir mye preget av familiens ønsker og hva vennene deres velger. Derfor stiller jeg spørsmålet: «konfirmantene har et valg, men er det de selv som velger?»

ungdomspastor
ungdomspastor: Elisabeth Trobe Solsbak, ungdomspastor i Betelkirken og spaltist i Raumnes Foto: -

Nå har jeg snakket om konfirmasjonen, men hva med troen vår? Uansett hva du tror på eller sier du ikke tror på, så har du en form for tro. Har du fått muligheten til å velge selv? Opp igjennom oppveksten har jeg fått høre en del at jeg er «hjernevasket» siden jeg tror på Jesus. Og ja, vi blir alle påvirket av oppvekst og oppdragelse. Siden jeg har blitt møtt med denne fordommen, har jeg måtte tenke nøye igjennom hva jeg tror på. Jeg har måtte forsvare troen min. Jeg har ikke hatt svar på alle spørsmålene jeg har blitt stilt, men jeg har heller aldri fått gode svar tilbake. Derfor blir jeg stående igjen med alle opplevelsene jeg har hatt, som ikke kan forklares på noen annen måte enn at det finnes noe som er større enn meg selv. Jeg har derfor blitt stående igjen med at det krever mer tro av meg å skulle tro på ingenting. Å skulle tro at alt har blitt til av ingenting, at alle opplevelser og det jeg ser på som bønnesvar skyldes tilfeldigheter.

 Å skulle tro at alt har blitt til av ingenting, at alle opplevelser og det jeg ser på som bønnesvar skyldes tilfeldigheter.

Gjennom studiet samfunnsernæring, fikk vi stadig vekk høre at «ingenting i kroppen vår er tilfeldig». Da kommer spørsmålet mitt: «ingenting av prosessene som skjer i kroppen min er tilfeldig, men det at kroppen min ble til, er en tilfeldighet?». Det gir ikke helt mening for meg.

Når det kommer til tro, så kommer som sagt alle til kort i flere spørsmål. Det er derfor ikke noen vits i å diskutere frem og tilbake. Jeg er opptatt av at vi som mennesker skal kunne få muligheten til å ta et personlig valg, uavhengig av hva de rundt oss mener. I dagens samfunn er det ikke mange muligheter til å drøfte nettopp dette med tro. Skolen skal være trosfri. De ulike religionene blir presentert, men det blir mer en historietime, enn hva det egentlig går ut på. Så hvilke naturlige arenaer har vi egentlig i samfunnet i dag til å ta et standpunkt rundt hva vi selv vil velge å tro? Der kommer konfirmasjonen inn. Jeg har en drøm om at innholdet det året skal få hovedfokus, kontra festen og gavene.

Det har nå gått 10 år siden jeg selv var konfirmant. Siden den gang har jeg fått lov til å være konfirmantleder på Betel i 7 av de 10 årene. I år er konfirmasjonsdagen på Betel satt til lørdag 26.05. Vi skal også ha et infomøte onsdag 23.05 kl. 19.00 på Betelkirken Auli, om neste års kull. Der er alle hjertelig velkomne, både foreldre og ungdom. På Betel tror vi på voksendåp, så hos oss bekrefter man ikke barnedåpen, men ungdommene får kunnskap som kan hjelpe dem til selv å ta et personlig valg om hva de selv ønsker å tro. Derfor blir valget liggende hos ungdommene som selv skal ta valget.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på raumnes.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.