annonse

Familielandbruket: En viktig dråpe i havet

familielandbruk
familielandbruk: Verdens nasjoner må satse på nasjonal bærekraftig matproduksjon, der basisen er i familielandbruket framfor industrilandbruket, skriver Mari Henrikke Vandsemb i denne lørdagskronikken. Her på traktoren på sin egen familiegård. Arkiv (Foto: Lisbet Bekkeli Amundsen)
RA201710170909936EP_0.jpg
Mari Henrikke Vandsemb

"Hvorfor er familiejordbruket så viktig? Jo, fordi når man eier hele næringskjeden selv, er man 100 % avhengig av å ta godt vare på ressursene i jorda", skriver Mari Henrikke Vandsemb i denne kronikken.

  • Mari Henrikke Vandsemb
  • Lørdagsspaltist Og Bonde

I 1975 var det internasjonale kvinneåret arrangert av FN, en viktig sak for mange av oss. Den hadde halve verdens befolkning som målgruppe, allikevel traff dette i mange land og i ulike samfunnslag. Mange kvinner følte på undertrykkelse på ulikt vis, og saken fikk et ansikt. I 2014 gjorde FN det igjen, de satte en ny sak på agendaen, det internasjonale året for familielandbruket. Dette berammer hele verdens befolkning, og er en sak som omhandler vårt primærbehov. Men som det i-landet vi er, med alle våre primærbehov dekket, fikk ikke dette like stor fokus her hjemme.

Det er tre år siden saken ble belyst internasjonalt av en tung organisasjon, og saken er stadig mer aktuell. Trenden er den samme over hele verden, med unntak av der sulten herjer, de små familiedrevne brukene forsvinner. Allikevel oppleves det ikke som om dette tas på alvor nasjonalt eller lokalt.

FNs matproduksjonsrapporter (O. D. Schutter), World Economics Forum og andre internasjonale organ omtaler stadig verdens matproduksjon med samme entydige svar: Stabil matproduksjon i verden kan reddes ved å opprettholde familieproduksjonene. Verdens infrastruktur for handel og produksjon av mat må reformeres for å møte dagens miljøproblemer og matmangel. FN konkluderer med at verdens nasjoner må satse på nasjonal bærekraftig matproduksjon, der basisen er i familielandbruket framfor industrilandbruket.

Hvorfor er familiejordbruket så viktig? Jo, fordi når man eier hele næringskjeden selv, er man 100 % avhengig av å ta godt vare på ressursene i jorda. Dette er ikke nødvendigvis det som gir mest profitt rent økonomisk sett i et kort perspektiv, men det er en trygg måte å drive matproduksjon på. Slik kan også våre barnebarn og oldebarn kan nyte godt av jorda. Mat i dag og mat i morgen. Flyttes driften over på for store enheter eller bedrifter, vil jorda driftes i økonomisk korte perspektiver og i stor grad utarmes på ulike vis. Det finnes det uheldige eksempler på fra f.eks. Russland, Sør-Afrika og Brasil. Tidligere matproduksjonsområder er i stor grad ødelagte på grunn av intensiv og ensformig drift som resulterer i dårlig jordstruktur, erosjon og miljøforurensning. På sikt vil en slik driftsmodell drastisk redusere mulighetene våre til å produsere mat. Dette støttes i internasjonale studier om industrilandbruket.

I Norge er vi heldige som har blant annet odelsloven som hjelper oss med å ta vare på familielandbruket. Vårt landbruk handler om stabilitet og produksjon, framfor rask profitt og markedsverdier i eiendommene. Dette er vi tjent med i det lange løp, og mange land ser opp til oss for dette. Vi er i en unik situasjon der vi kan ta vare på familielandbruket.

I Nes har vi mange og ulike bruk, fra det som ansees som lite til store enheter på flere tusen dekar. Felles for alle disse brukene er av de produserer mat. Og det bør de fortsette å gjøre. De har matjord, som er brutt opp og dyrket i generasjoner. Hvert dekar er like viktig, både i et lokalt, nasjonalt og internasjonalt aspekt. Det kan være vanskelig å drifte en del av disse eiendommene, og å se verdien av dette selv. Brukeren kan begynne å bli gammel, neste generasjon har ingen interesse. Maskinparken begynner å bli sliten, og nye maskiner koster for mye ifht hva man kan tjene. Men tenk hvor viktig denne jobben er, uten alle brukene, store som små klarer vi ikke produsere de kvantaene vi trenger for å holde liv i verdens befolkning. I slike situasjoner må en finne motivasjonsfaktorer. En levende matjord er viktig for oss alle, og det skilles ikke på store og små. Vi er alle en vesentlig dråpe i havet.

Nes kommune er i en unik situasjon til å ta vare på familiebrukene ved at vi ligger i ett av de største landbruksområdene i Norge. Selv om tallet er synkende, er det fremdeles et vesentlig antall bønder i Nes. Det er et privilegium ifht andre områder. Vi har en mulighet for å opprettholde et miljø, både faglig og sosialt. Vi kan lære av hverandre, samarbeide og støtte hverandre. Man skal ikke kimse av en (relativt) god kaffekopp på siloen nå i innhøstinga. Kanskje er det den lille samtalen, eller den fellesskapsfølelsen som skal til for at man føler seg nyttig, og at man fortsetter neste sesong.

En levende matjord er viktig for oss alle, og det skilles ikke på store og små. Vi er alle en vesentlig dråpe i havet.