annonse

«Demente som innlegges på sykehus får ikke den hjelp de har behov for»

Foto
Foto: Tore Meek / NTB scanpix (Foto: )

«Dere som sitter med makten, her har dere en jobb å gjøre, håper virkelig dere tar tak i alvoret!», skriver Gro-Helen Randem i dette leserinnlegget.

  • Gro-Helen Randem

Dere står overfor et samfunnsproblem så stort, at dere ikke kan legge det anliggende til side. Et problem jeg ikke var klar over eksisterte, men erfarte selv over tre dager i april i år. Problemet er så omfattende at strakstiltak ikke kan utsettes.

Demente som innlegges på sykehus får ikke den hjelp de har behov for!

Da min mor med langtkomment alzheimers ble lagt inn på Akershus Universitetssykehus (Ahus) for fraktur i lårhalsen i april, utviste Ahus en meget kvalitativ behandling for behandling i forhold til fraktur og feilmedisinering hun var blitt utsatt for i forkant av fall.

Men de feilet helt vedrørende tilrettelegging for demente. Dette gjaldt både i akuttmottaket, prioritering av operasjonstidspunkt, samt på sengepost.

Det ble kamper jeg kjempet mot en altfor stor overmakt som ikke var god. Heldig var jeg som fant veier å gå for å redusere ytterligere belastning i mitt mors tilfelle.

Dessverre er en sykehusinnleggelse i seg selv en så stor forvirringskonsekvens for demente, og med mangel av tilrettelegging i alle faser over tid, ble min mors helsetilstand sterkt redusert, noe som kunne delvis vært unngått.

Med tanke på antall demente i Norge i dag, med tanke på antatt demente i Norge i årene som kommer, er det ingen tid å miste for ansvarlige for Norges helse. Å se dette i et økonomisk kort tidsperspektiv er direkte uklokt. I tillegg til at det er etisk forkastelig, koster det i økt tilsyn i etterkant, samt for pårørende blir utfordringen med en dement nær slektning ekstra tungt å følge opp i døgnets ellers fullstappede timer både på sykehuset og i ettertid.

Det er ingen gevinst i å se bort fra problemet, derimot er det en trippel gevinst i å ta tak i problemet. Den syke får optimalt redusert nye utfordringer, helsevesenet sparer inn utgifter på ekstra tilsyn i ettertid, samt unngår man syke pårørende, for dette er en omfattende belastning.

Konkret i denne saken, måtte en høyere leder i kommunen inn i bildet for at både akutten og sengeposten skulle forstå at en legger ikke en dement på gangen, hverken i akuttmottak eller på sengepost. Uten at familien hadde sittet vakt fra ankomst og roet henne ned gjennom to døgn, hadde de nok ikke fått kjørt min mor til operasjon. Samt, hadde ikke jeg fått snakket med ansvarlig på operasjonsavd, hadde min mors operasjon blitt utsatt til dag 3, noe alle og enhver kan lese seg opp på hvor alvorlig det er i seg selv.

Etter alle disse kamper, og incidenter som oppsto med min mor innimellom, våknet Ahus til live og forsto at de måtte se litt lengre enn til kun klinisk innleggelses årsak. Fastvakt var på plass etter oppvåkning.

Vi har hatt en til innleggelse i etterkant av denne episoden, kroppen hadde fått for mye morfin og måtte ha motgift. Ved denne innleggelsen, som var kortvarig, ble jeg lyttet til umiddelbart, og min mor ble meget godt ivaretatt. Det var deilig for oss alle sammen, selv om det ble en ytterligere reduksjon av min mors helsetilstand og dermed nok en gang forverring av sykdomsbildet.

Dere som sitter med makten, her har dere en jobb å gjøre, håper virkelig dere tar tak i alvoret!

Dere som sitter med makten, her har dere en jobb å gjøre, håper virkelig dere tar tak i alvoret!

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på raumnes.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.