Raumnes

Meninger

«Barn som får veiledning på følelsesregulering har færre atferdsproblemer»

«Barn som får veiledning på følelsesregulering har færre atferdsproblemer»

«En god psykisk helse avhenger av hvordan vi forholder oss til følelsene våre», skriver psykolog Jeanette Sjaaeng i denne kronikken.

«Barn som er gode på å regulere følelsene sine har det bedre»

En god psykisk helse avhenger av hvordan vi forholder oss til følelsene våre. Det beste for helsen er om vi kan akseptere følelsene, se på dem som nyttige, uttrykke og regulere dem på en god måte. Hvordan vi regulerer følelsene læres i samspillet med voksne. Dr. Gottman beskriver fem steg for å lære barn å regulere følelser.

1: Vær bevisst på følelsene. En må legge merke til endringer i barnas kroppsspråk og atferd, og deretter vise barnet at du har fanget opp dette. «Nå ser jeg på ansiktet ditt at det skjedde noe. Var det noe som ble vanskelig?» «Det virker som du har mye å tenke på nå. Er det noe som bekymrer deg?» «Dette var ikke greit for deg. Jeg ser at du ble lei deg.»

2: Se på følelsen som en mulighet til å lære mer om barnet og komme nærmere barnet. Når barn oppfører seg dårlig er det en grunn til det. Grunnen er knyttet til følelsene som oppstår. Hvis vi ikke følte noe i de ulike situasjonene vi stod i, ville vi ikke hatt behov for å reagere. Gjennom å vise empati og interesse for å forstå utfordringene barnet står ovenfor (også de små, som feil pålegg på brødskiva) bygger du opp robuste barn som er bedre rustet til større utfordringer. Når du viser at du er opptatt av barnets opplevelser, lærer barnet at du er på hans side; dere er sammen om utfordringene. Dette er med på å styrke båndet mellom dere, og du vil trolig få «slippe inn» hos barnet ditt når tenårene kommer.

Når du viser at du er opptatt av barnets opplevelser, lærer barnet at du er på hans side

RA201710171139994AR.jpg

3: Lytt med empati, og verdsett barnets følelser. Dette gjør du ved å lytte til hva barnet sier og å se situasjonen fra barnets perspektiv. Ikke kom med løsninger på situasjonen, men utforsk mulighetene sammen med barnet. Å tilby enkle løsninger på situasjonen (du kan jo bare leke med noen andre) signaliserer at barnets utfordringer er uviktige eller dumme. Dersom barnet gjentatte ganger opplever enkle løsninger kan det påvirke relasjonen mellom dere, barnets evne til å håndtere følelser og barnets selvfølelse negativt. Dersom du er god til å lytte og ta barnets perspektiv er sjansene gode for at du senere vil oppleve at tenåringen faktisk lytter til deg og ber om dine råd.

Dersom du er god til å lytte og ta barnets perspektiv er sjansene gode for at du senere vil oppleve at tenåringen faktisk lytter til deg og ber om dine råd.

Tilknytning er viktig for utvikling

4: Sett navn på følelsene. Gjennom å ha ord for følelsene går de fra å oppleves som noe ullent, udefinerbart og grenseløst til noe konkret, definerbart, avgrenset og håndterbart. Ved å ha et godt begrepsapparat for følelser (akkurat, det er sjalusi jeg føler) er det lettere å håndtere situasjonen og bli ferdig med den.

Alle følelser er ok, men ikke all atferd. 

5: Sett grenser for barnet og hjelp til med problemløsning. Alle følelser er ok, men ikke all atferd. Det er greit å føle seg sjalu, men det er ikke greit å si stygge ting. En må sette grenser for atferden, samtidig som en hjelper barnet med å komme over følelsen. Konsekvensene må være konsekvente, rettferdige og direkte knyttet til atferden. Barnet må forstå sammenhengen mellom atferden og konsekvensene. Konsekvensene er ikke et mål i seg selv, og jo bedre barnet blir på å forstå og regulere følelsene sine, jo mindre behov blir det for grensesetting og konsekvenser (for ugrei atferd). Veldig mange situasjoner barn kommer opp i, løses effektivt ved bruk av tid, forståelse, empati og lytting. Dette demper følelsene, lar tenkehjernen koble seg på, og det blir lettere å komme på gode løsninger.

Har du en god psykisk helse?

Forskning har vist at barn som får veiledning på følelsesregulering har færre atferdsproblemer, bedre relasjoner, bedre selvfølelse, gjør det bedre på skolen og tåler belastninger bedre. Det er aldri for sent å begynne!

Kilde: Hjerteforeldre av J. Gottman og J. Declaire