annonse

«Barn som er gode på å regulere følelsene sine har det bedre»

Fornuften styrer
Fornuften styrer: Fornuften styrer når følelsene er «i ro» eller har lav intensitet. Jo mer intensitet følelsene har, jo mindre kontroll har fornuften. Når følelsene er intense er det disse som styrer, og det er vanskeligere for fornuften å ha overtaket. Men det er ikke umulig, skriver Jeanette Sjaaeng i månedens kronikk fra Famliliens hus. (Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)

Gjennom samspillet med omsorgsgiver lærer barna om følelser og hvordan disse kan håndteres, skriver psykolog Jeanette Sjaaeng i denne kronikken.

  • Jeanette Sjaaeng
  • Psykolog
  • Familiens Hus

Barn som er gode på å regulere følelsene sine har det bedre. De har ofte bedre fysisk helse, færre atferdsproblemer, gode relasjoner, bedre selvfølelse, de gjør det bedre på skolen og de tåler belastninger bedre. Dette er viktig for god psykisk helse.

Følelser er navigasjonssystemet vi orienterer oss etter. Det er de som forteller oss hva vi har behov for, når vi bør stoppe opp eller fortsette, når vi bør gjøre noe annerledes og når vi bør unngå noe. Følelsene motiverer oss til å gå inn i nære relasjoner, og til å beholde disse. Vi trenger følelsene våre. Både de positive og de negative. Det er følelsene våre som motiverer oss til overlevelse.

Vi må lære barna våre å oppdage og kjenne igjen følelsen

Vi må lære barna våre å oppdage og kjenne igjen følelsene, å godta og akseptere dem, å tåle at de er der, og hvordan de skal kunne regulere dem slik at de ikke blir overveldende.

Fornuft og følelser

Vi tenker at det er fornuften vår som styrer, og av og til stemmer dette. Fornuften styrer når følelsene er «i ro» eller har lav intensitet. Jo mer intensitet følelsene har, jo mindre kontroll har fornuften. De fleste har nok opplevd å si ting de ikke mener når de har vært veldig sinte, eller opptrådt irrasjonelt når de har vært veldig redde. Artisten Astrid S har fanget dette ganske godt: «Maybe I should think before I talk. I get emotional and words come out all wrong». Når følelsene er intense er det disse som styrer, og det er vanskeligere for fornuften å ha overtaket. Men det er ikke umulig.

 Maybe I should think before I talk. I get emotional and words come out all wrong

Allerede fra starten må følelsene reguleres. Gjennom samspillet med omsorgsgiver lærer barna om følelser og hvordan disse kan håndteres. Voksne som er gode på følelsesregulering er nysgjerrige på barnet følelser og ønsker å forstå barnet og hva barnets følelser er et uttrykk for. De ser på barnets negative følelser som en mulighet til å bli bedre kjent med barnet. De lærer barna sine at negative følelser er tillatt, samtidig som de setter grenser for upassende atferd (Det er greit å være sint, men det er ikke lov å slå). De lærer barnet hvordan de skal reagere på følelser, og hvordan roe seg ned igjen.

Samtalen er et viktig verktøy for å lære følelsesregulering.

Snakk ofte med barna

Voksne som er gode på følelsesregulering snakker ofte med barna sine. De er nysgjerrige på hvordan barnet opplever hverdagen sin. De setter ord på hva de tror barnet føler og hva som kan være årsak til det, og de lar barnet korrigere seg dersom de tar feil. De viser emosjonell støtte til barnet i det som er vanskelig, selv om de ikke nødvendigvis kan løse situasjonen. Emosjonell støtte vises gjennom å lytte til barnet og forsøke å forstå hva som foregår inne i barnet.

Aksept er et annet viktig verktøy. Vonde følelser gjør mindre vondt når vi aksepterer at de er der og vi slutter å kjempe mot dem. Mange av oss har lært at vi skal være fornøyde, og når vi da er triste blir det ekstra vondt. Da er vi ikke bare triste men vi mislykkes også med å være fornøyd. Dette forsterker den vonde følelsen – og opprettholder den. Ved å kunne akseptere den vonde følelsen og se på den som noe som forteller om et behov (trøst eller nærhet) går den raskere over samtidig som den motiverer oss til å skaffe oss det vi trenger (som trøst).

Nes kommune ønsker at alle barn skal lære følelsesregulering på en best mulig måte. Derfor skal alle barnehagene og skolene etter hvert bruke et verktøy som heter «psykologisk førstehjelp». Dette skal hjelpe barna til å sette ord på følelsene sine og håndtere dem på en god måte