annonse

«Å utvikle god selvfølelse gir robuste barn»

SELVFØLELSE
SELVFØLELSE: «Selvfølelse handler om å kjenne seg verdifull og elskbar uavhengig av om man mestrer eller feiler», skriver Jeanette Sjaaeng. (Foto: Sara Johannessen / NTB SCANPIX)

«Når barnet får gjentatte erfaringer av å være betydningsfull vokser selvfølelsen, og barn med god selvfølelse blir ofte robuste barn med god psykisk helse», skriver psykolog Jeanette Sjaaeng i denne kronikken.

  • Jeanette Sjaaeng
  • Psykolog
  • Familiens Hus
Familiens hus
Familiens hus: Psykolog Jeanette Sjaaeng. Foto: Lisbet Bekkeli Amundsen

Sammen med tilknytning og følelsesregulering er selvfølelse en av grunnpilarene i barnets psykiske helse. God selvfølelse er nødvendig for å håndtere utfordringene livet byr på.

Selvfølelse er å kunne kjenne etter hva en føler, tenker og synes og samtidig ha mot nok til å uttrykke eller handle etter dette. Det er å se seg som en som mestrer og å ha mot nok til å tro på egen mestring, samtidig som en har mot nok til å være sårbar og beom hjelp når man trenger det. Selvfølelse handler også om å kjenne seg som verdifull og elskbar uavhengig av om man mestrer eller feiler.

Voksne har en viktig rolle

Voksne har en viktig rolle i utvikling av selvfølelse. Hvert møte med barnet er en anledning til å øke barnets selvfølelse. Gjennom å smile og vise glede når du samhandler med barnet gir du barnet en opplevelse av å være en som gir glede til andre (og da indirekte «jeg er en det er verdt å glede seg over»). Ved å anerkjenne barnets meninger, interesser og deltakelse gir du barnet opplevelsen av at det er betydningsfullt og viktig for fellesskapet.

Hjelp barnet til å regulere seg

Slik som voksne, gjør også barn dumme ting. Da er det viktig at den voksne kan se bak atferden til barnet. Å være så bevisst på barnets følelser og behov at en kan se hvorfor barnet gjør som det gjør (heller enn hva det gjør) er viktig. Hvis barnet surmuler ved frokosten er det bedre å kunne vise empati med barnet og anerkjenne han (denne morgenen var visst ikke helt grei for deg. Er det noe som er galt?) enn å avvise han og vise at hans negative følelser og sider ikke aksepteres (hvis du skal være sur kan du gå fra bordet).

Ved å sette ord på følelser, hjelpe barnet med å regulere seg, lytte til barnet, vise empati og ta barnets perspektiv gir du barnet erfaring med at hele barnet er akseptabelt og verdifullt. Barnet får en indre opplevelse av at «også mine dårlige sider er akseptable». Dette vil regulere «de dårlige sidene» og de vil komme sjeldnere fram og ha kortere varighet. Å møte barnet på en god måte når det oppfører seg dumt er viktig i forhold til det å kunne være sårbar, og i forhold til det å være verdifull selv når en ikke mestrer – noe som er kjernen i god selvfølelse.

Kjeft er negativt

Å kjefte på barn er negativt for barnets selvfølelse. Mens irettesettelse dreier seg om å rette på barnets handling, fokuserer kjeft på barnet som helhet. Barn som får mye kjeft har oftere tanker om seg selv som «jeg er dum», «jeg er udugelig», «jeg kan ingenting» i tillegg til en knekk i opplevelsen av at «hele meg er verdifull». I lengden er dette ødeleggende for selvfølelsen.

Hvordan styrke selvfølelsen? Listen over ting du kan gjøre for å styrke selvfølelsen er lang. Å snakke med barnet én ting. Ta deg tid til samtaler hvor du forsøker å forstå han eller henne. Vær nysgjerrig på barnet ditt. Ved å vise interesse for barnet, viser du at han er en interessant person. Du kan gjøre dette ved å sette deg inn i spillet han spiller eller serien han ser på. Du kan være tilskuer til idretten han deltar på og gi støtte i medgang og motgang. Eller du kan engasjere deg i vennene hans.

Fortell fra egen barndom

Du kan også vise interesse for barnet ved å fortelle varierte historier om barnet fra da han var liten. Det er bra for barnets selvfølelse å høre om variasjonen som bor i ham. Vis fram barnets repertoar. Ingen av oss er bare én ting – alle kan være alt!

Gjennom atferden din viser du at barnet er viktig, og dette er verdt mer enn ord. Når barnet får gjentatte erfaringer av å være betydningsfull vokser selvfølelsen, og barn med god selvfølelse blir ofte robuste barn med god psykisk helse

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på raumnes.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.