BILDETEKST: Fire år: Ifølge nasjonal målsetting skal ingen bo i midlertidige botilbud i mer enn tre måneder. Rusmisbrukeren "Bjørn" har bodd fire år i en midlertidig brakke på Gorolund, og de fleste andre av hans naboer har bodd mer enn tre måneder i disse boligene. Alle foto: Thomas Frigård

«Bjørn» skulle bo i denne brakka i bare tre måneder, nå nærmer det seg fem år

Gjennom Husbanken har kommunen satt et mål om at ingen skal bo i midlertidige botilbud i mer enn tre måneder. Lite tyder på at "Bjørn" får ny bolig snart.

Publisert 17.11.2017 kl. 08.40. Oppdatert kl. 08.40.

- Jeg undertegnet en kontrakt på at dette skulle være midlertidig, og det ble sagt at å bo her over tre måneder ville være helseskadelig. Jeg har nå bodd her i over fire år, sier rusmisbrukeren «Bjørn».

Bryter målsettingene

I juni i fjor ble Nes kommune en av ni deltalere i Husbankens kommuneprogram Bolig for velferd. Dette programmet har den samme målsettingen som departementets nasjonale strategi for boligsosialt arbeid. I ett av punktene heter det at «Ingen skal bo i midlertidige botilbud i mer enn tre måneder». På Gorolund bor det for øyeblikket fem rusmisbrukere, og de fleste har bodd der i et år eller mer. For «Bjørn» drar det mot det femte året i en midlertidig brakke. At kommunen og landet for øvrig har en målsetting om at ingen skal bo et slikt sted mer enn tre måneder merker «Bjørn» og de andre rusmisbrukerne lite til.

- Kommunen har fine mål, men de er ikke verdt noen ting. Jeg tenker noen ganger at det hadde vært bedre å gjøre et brekk eller noe så jeg måtte sitte inne igjen, sier «Bjørn».

Maksimalt tre måneder

I departementets nasjonale strategi står det at: «Midlertidige botilbud skal avhjelpe akutt bostedsløshet og opphold som varer mer enn tre måneder bør bare unntaksvis forekomme», men for rusmisbrukerne i Nes har unntaket blitt hovedregelen. I Husbankens kommuneprogram står det følgende: «Under hovedmål 1 «alle skal ha et trygt sted å bo», framheves hjelp fra midlertidig til varig bolig som et innsatsområdet. Ingen skal bo i midlertidige botilbud i mer enn tre måneder».

- Jeg har bodd her et år nå, og jeg vet at dette skulle være et midlertidig botilbud. Vi vet at det ikke er bra å bli boende her, men det virker ikke som om vi blir sett på som viktige nok til at det blir gjort noe. Vi får og prøve å være fornøyd med det vi får, sier en av de andre beboerne på Gorolund, «Sindre».

- Dette er blodpris

Beboerne på Gorolund bor i brakker som er på en størrelse på mellom 12 og 15 kvadratmeter, og boligene er langt fra gratis for rusmisbrukerne. «Bjørn» blir trukket 7500 kroner i måneden for dette midlertidige botilbudet. Rusmisbrukerne betaler med dette en kvadratmeterpris som er nesten fem ganger så høy som det øvrige boligmarkedet i Nes.

- Det er en blodpris, men hva skal vi gjøre. Jeg har forsøkt å leie meg noe på det private markedet, men det er ingen som leier ut til meg, og det skjønner jeg jævlig godt. Vi er i en håpløs situasjon som vi ikke kommer oss ut av. Men vi ser at det er få som bryr seg, sier «Bjørn».

960 000 kroner

Det er Jan Bråthen som står bak botilbudet på Gorolund. For 960 000 kroner leier han ut seks boenheter til kommunen. Botilbudet har kun midlertidig brukstillatelse, men midlertidigheten startet i 2012 og vedvarer. I realiteten er dette det eneste botilbudet kommunen har hatt til rusmisbrukere de siste årene.

- Vi bytter ut bomodulene etter to år, og med i prisen vi gir kommunen ligger et tilsyn fem ganger i døgnet 365 dager i året. Tilsynet gjør at dette tilbudet fungerer veldig bra, uttalte Jan Bråthen til Raumnes i 2015.

Forutsetning for god helse

Husbanken viser til at alle som ikke har et sted å oppholde seg og sove det neste døgnet har krav på et midlertidig boltilbud fram kommunen. Midlertidige botilbud skal avhjelpe akuttbostedsløshet, og opphold som varer mer enn tre måneder skal bare unntaksvis forekomme.

- En stabil og trygg bosituasjon er en forutsetning for god helse og sosial deltakelse i samfunnet. Bostabilitet vil kunne gi økt livskvalitet, derfor er dette et viktig mål, sier Per-Erik Torp, avdelingsdirektør i Husbanken.

Han ønsker ikke å kommentere hva han mener om at rusmisbrukere i Nes bor over fire år i midlertidige boliger.

- Vi vil ta opp problemstillinger knyttet til bruken av midlertidige boliger med kommunen som del av vårt videre samarbeid, sier Torp.

Har blitt permanente

- Det er trist at midlertidige boliger har gått over til å bli permanente boliger, men boenhetene på Gorolund er dessverre det eneste kommunen har å tilby denne brukergruppen, sier NAv-leder Merete von der Fehr.

Hun synes det er bekalgelig at kommunen ikke oppfyller målet i den nasjonale strategien og Husbankens mål om at midlertidige botilbud kun skal vare i tre måneder. Hun viser til at NAV forvalter de boenhetene kommunen har til dette formålet, og at det er opp til politikerne å sørge for at kommunen har tilstrekkelig med boliger til dette formålet.

- Å sørge for at kommunen har denne type boliger er en politisk oppgave, og byggingen av slike boliger har blitt skjøvet på grunnet andre prioriteringer, sier von der Fehr. Kommunen har i mange år manglet et botilbud til rusmisbrukere, og verken administrasjonen eller politikerne har sørget for at dette har blitt endret. Kommunen har leid seks brakke-boenheter av Jan Bråthen på Gorolund som eneste botilbud til denne brukergruppen. Her betaler beboerne 250 kroner døgnet for en bolig på 15 kvadratmeter, noe som innebærer 7500 kroner i måneden.

- Det er kommunen som har inngått denne avtalen, så prisen kan jeg ikke svare på, sier von der Fehr.

Les mer om: nyheter

BILDETEKST: Trangt: For denne brakka på rundt 15 kvadratmeter blir "Bjørn" trukket 7500 kroner i måneden. Boligen er forsterket, og i tillegg har området vakthold.
BILDETEKST: 960 000: Dette er det eneste botilbudet kommunen har for rusmisbrukere. Kommunen leier disse seks brakkene for 960 000 kroner i året.

Siste saker Gå til framsida