Mange spør seg sikkert hvilket fag dette er knyttet til, altså å dele ut suppe og kaffe til uteliggere i Oslo.
– Det hele har utgangspunkt i oppgaven med å etablere en ungdomsbedrift. Denne gang søkte vi etter noe som ikke innebar behov for startkapital. Vi valgte å tenke litt utenfor «boksen», sier Trude Iselin Bråten.
Sammen med Caroline Trondsen og Cecilie Berge Olsen falt hun ned på å gjøre noe knyttet til veldedighet.
– Med god hjelp og støtte fra skolen, kantina og vår faglærer i entreprenørskap og bedriftsutvikling, fikk vi hentet inn det vi behøver for å realisere prosjektet, sier de tre elevene, som for øvrig går 3. år påbygging på Hvam videregående skole.

Det hele innebærer å møte opp førstkommende mandag på Plata i Oslo der de skal dele ut grønnsaksuppe og kaffe til uteliggerne og narkomane som holder til der. Det er ikke trygt for de tre 18-åringene å komme dit alene. Derfor har de alliert seg med en tidligere narkoman som er godt kjent i miljøet.
– Vi har vært i møte med Tom Charlie Melby på Blåkors kontaktsenter i Oslo. Han har nå vært nykter i 17 år etter 32 år som tung narkoman, sier Bråten.
Melby er ansvarlig for kantina og matudelingen til Blåkors. Møtet med den tidligere narkomane gjorde inntrykk på de tre.
– Det var spesielt å sitte og høre ham beskrive livet som narkoman, sier Berge Olsen.

Før møtet med Melby hadde de tre lite informasjon om hvordan det faktisk er i et så hardt miljø.
– Vi trodde dette kom til å bli et relativt enkelt prosjekt. Noe som var greit å gjennomføre. Men på møtet fant vi ut at det ikke kom til å bli fullt så lett som vi først trodde, sier Berge Olsen.
– Vi visste lite om hvordan vi skulle gå fram og om hvordan vi skulle tilnærme oss dette miljøet, sier Trondsen.
– Mange av dem er veldig mistenksomme, legger Berge Olsen til.
Melby tilbød seg derfor å bli med på selve gjennomføringen av utdelingen mandag. Som lommekjent i det harde miljøet jobber han nå for å hjelpe rusavhengige.
– Han fungerer som en nøkkel inn for oss, og han sørger for at dette er trygt. Vi håper å kunne sitte igjen med en følelse av å ha gjort noe positivt, sier de tre.