Adresseringsarbeidet har lenge ligget dypt nede i en skuff på rådhuset. Mange kommuner gjorde ferdig dette arbeidet for flere år siden, men adresseringsarbeidet i Nes har ikke blitt prioritert tidligere, men er nå godt i gang.

– Jeg er glad for at vi er godt i gang med dette arbeidet. Det er ingen tvil om at den samfunnsmessige gevinsten ved at alle eiendommer får vegnavn og nummer er stor, sier teknisk sjef Arild Skogholt. Han legger ikke skjul på at dette har vært en forsømt sak i kommunen, men gleder seg over at de nå kommer i mål med den omfattende jobben med de begrensede ressursene kommunen har. – På bakgrunn av at nesten halvparten av eiendommene i Nes ikke har vegadresse og nummer er hendelser av typen «ambulanse fant ikke fram» mer sannsynlig i Nes enn i mange andre kommuner, som har utført et større adresseringsarbeid, fortsetter Skogholt.

I kveld behandler kommunestyret lokal adresseforskrift for Nes kommune. Den lokale adresseforskriften tar for seg navnsetting, adressering og adresseforvalting i kommunen. Rådmannen anbefaler politikerne å vedta forskriften. Den lokale forskriften må være vedtatt før arbeidet med nummerering av nye og tidligere vedtatte adresseparseller som ikke er tildelt nummer, starter. Tirsdag om en uke får kulturutvalget 96 nye vegnavn på sitt bord. Rådmannen mener det er spesielt viktig ut i fra beredskapshensyn at alle eiendommer i kommunen har adresser tilknyttet vegnavn. Kulturutvalget anmodes om å vedta vegnavnene slik de er framlagt i sakspapirene.

Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan identifisere og finne fram til bygninger, adkomst til bygninger, boliger og andre objekter eller steder som det er viktig å finne fram til. – Vi har stadig mer interkommunalt samarbeid og i dag går det meste på GPS. Da er det viktig at adresseringen er enhetlig og lik for hele landet. Ambulanser og brannbiler kjører på kryss og tvers av kommunegrensene og da er det viktig at de finner fram på en enkel måte, fortsetter Skogholt. Han er ikke i tvil om at det vil ha stor samfunnsnyttig gevinst når arbeidet er gjort. – Det er ingen tvil om at det arbeidet vi nå gjør på sikt vil redde liv, fortsetter Skogholt.

Adressedelen i matrikkelen er samfunnets viktigste stadfestingsnøkkel. Adressepunkter kobles mot personrelaterte registre og er i omfattende bruk i næringsutøvelse, beredskap og offentlig service. Derfor er det viktig at opplysningene er komplette og korrekte. Matrikkelen er nå landets eneste offisielle adresseregister. – Adresseringsarbeidet, forbedring av adressedelen i matrikkelen og informasjon til Sentralt stedsnavnregister om nye vedtatte navn ses i sammenheng. Dette fremmer beredskap og effektiv samfunnsdrift, fortsetter Skogholt.

De nye adresseparsellene er i hovedsak foreslått oppkalt etter navnet på eiendommen som ligger i enden av vegen. I høringsperioden har Raumnes Historielag kommet med forslag på navnsetting av flere gardsveger for å bevare gardsnavnet for ettertiden. – I kommunen er det også et stort antall skogsbilveger som også vil bli tildelt adressenavn, og fritidsbebyggelse vil få tildelt vegadresse. De fleste av disse vegene har allerede i dag et godt innarbeidet navn, og det er naturlig å videreføre disse. Disse vegene vil imidlertid ikke bli tatt før hovedprosjektet er ferdig, sier Skogholt.

Han forteller at målet er at alle matrikkeladresser i løpet av 2010 skal være omadressert til vegadresser. I 2010 har kommunen satt av penger til å sette opp skilt med vegnavn. Nummer på husveggen må huseier sørge for selv. – Før sommerferien vil alle berørte få et brev. Jeg håper folk er positive. Dette handler jo faktisk om sikkerheten til hver enkelt, avslutter Skogholt.