Jeg går langs Droggevegen. Med hodetelefonene tredd nedover topplua hører jeg på debutplata til Hot Tin Roof Bluesband fra Nes. Snøen kraser under skoa der jeg går ned mot Årnes sentrum. Med ett er jeg i New Orleans, spankulerende ned Bourbon Street. Den hete og dampende lufta fylles med jordnær blues. Versjonen av Muddy Waters' "I can't be satisfied" toppes av et flott samspill mellom munnspill og slide. Så følger blant annet sju låter som bandet har laget selv. Blå musikk.

En Ford Mercury kjører forbi. Riksveg 175 er blitt til Route 66. Jeg skrur opp volumet, og når siste låt fader ut hører jeg gjerne på plata en gang til. Hot Tin Roof Bluesband har laget en god debutplate i Dagfin Hovinds Ka-Z Studio. På platecoveret skriver bandet at dette er et prøveprosjekt og at femkløveret har blitt en erfaring rikere. Prosjektet er definitivt vellykket.

– Vi startet med innspillingene i juni. Dagfin Hovind har mikset det hele. Vi har produsert de sju låtene som vi har laget selv, og vi har hatt det skikkelig moro underveis, sier Even Schau Bratli, bassist i bandet.

Hot Tin Roof har lagt vekt på å få det hele til å låte tilnærmet live, og de har lykkes med det. Trond S. Hultgren har stått for den siste finishen. Espen Sannerud har for øvrig bidratt med spenstig orgelspill på tittellåta.

– Vi har trykket opp 500 eksemplarer, men plata er ikke å finne i butikkhyllene. Vi selger den via vår hjemmeside hottinroofblues.com, eller hvis man kontakter en av oss, sier Bratli.
"All I had" inneholder ti låter med reinspikka blues.

Flere av låtene bringer meg til Chicago. Jeg lokkes av tonene som strømmer ut fra en kneipe i Jackson Boulevard. Bak baren står en sliten kar med dype furer i panna og falmede tatoveringer på armene. I et hjørne i lokalet står det fem mann sterke bandet. Det framstår som en enhet. Jeg har en gitarist på hver side og et komp som jobber bra sammen. Og i front stikker munnspillet og vokalen fram. Jeg står foran scenen og nøler ikke med å applaudere.