Resultatene av årets nasjonale prøver i engelsk viser at skolene i Nes gjør det dårligere enn før. – Vi har gått ned i forhold til foregående år, og det er litt skuffende, innrømmer Reidun Høsøien Midtlien, skolesjef i Nes kommune. Spesielt nedslående er tallene for femtetrinnet i Nes. Antall elever som har oppnådd høyeste mestringsnivå i engelsk på dette trinnet, har falt med hele 11 prosentpoeng fra i fjor, fra 27.3 prosent til 16.3 prosent. Sammenligner vi med tallene fra to år tilbake, har denne gruppen nesten blitt halvert.

Midtlien poengterer at tallene må sees i sammenheng med andre faktorer, og da særlig fritak av elever. Det er lagt opp til at elever med rett til spesialundervisning og elever med særskilt språkopplæring kan få fritak fra prøvene. – Sammenligner vi med landsgjennomsnittet, kommer Nes dårligere ut. Men ser vi tallene opp mot fritakene, er ikke resultatet så dårlig. De fleste elevene våre deltar på prøvene, og derfor må tallene leses med litt forståelse. Kun 0.8 prosent av elevene i Nes var fritatt fra prøven, mens landsgjennomsnittet ligger på 3 prosent. Dette forklarer kun hvorfor Nes ligger under landsgjennomsnittet, og skolesjefen bekrefter at Nes også i fjor hadde få elever med fritak. – Hvordan forklarer du nedgangen vi nå ser lokalt? – I fjor hadde vi et par skoler som fikk veldig gode resultater og som dro opp gjennomsnittet i kommunen, men det var nok heller et unntak, sier Midtlien.

I fjor kunne Fjellfoten skole skryte av å ha landets beste femteklassinger. I år er det derimot ingen av skolene som skiller seg ut på tilsvarende måte. I følge Midtlien er det heller ingen store forskjeller om man ser på størrelsene på skolene. Dette er til forskjell fra landstendensen i fjor, som viste at det ved små skoler var færre elever som oppnådde høyeste mestringsnivå. Skolesjefen synes de nasjonale prøvene er et nyttig redskap å ha, og nå skal hun gå gjennom tallene fra alle skolene for å se om de kan bedre resultatet til neste år. – Dette må vi ta tak i og jobbe mer med. Men det vanskelige med slike resultater er at det er ulike skoler som får gode resultater fra år til år, sier hun. – Det er også et dilemma at vi har så få ressurser. Vi har diskusjoner i rektorgruppa om hvordan vi kan utnytte de ressursene vi har, men kommuneøkonomien er helt klart en utfordring.

Midtlien understreker at et ønske om bedre resultater ikke vil føre til større fritak av elever neste år. – Det blir feil å trekke ut elever fra prøvene. Vi vil at alle skal være med på prøvene, men det betyr at det går på bekostning av gjennomsnittstallene. Dette viser bare at gjennomsnittet ikke forteller hele sannheten. Prøvene i engelsk er én av tre nasjonale prøver. Utdanningsdirektoratet offentliggjør resultatene av de nasjonale prøvene i regning og lesing i de kommende ukene.