Nærmere undersøkelser viser at akkurat dette insektet er registrert svært få ganger i våre områder. En e-post til Sabima, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold, ga respons. Insektet beskrives som en klubbveps som ikke er registert med noe norsk navn. Det vitenskapelige navnet blir oppgitt som Cimbex femoratus. Nå blir også undertegnede registrator i den nasjonale artsdatabanken.
Tre ganger så stor
I motsetning til flere andre klubbveps-arter, er ikke denne på rødlista over utryddingstruede arter per i dag. Men den blir betegnet som sjelden. Det var på en skogstur ved Morttjern øst på Skogen i Nes at vepsen landet på jakkehetta bak på ryggen min. Jeg følte at noe kilte meg bak øret, og jeg kjente etter med hånden. Da fløy den store vepsen ned i den grønne lyngen. Den var minst tre ganger så stor som en vanlig veps. Den poserte på noen makrobilder før den summet gjennom lufta som en vepsefamiliens jumbojet.
En godbit
– Dette er en godbit. Den er sett noen ganger tidligere i Akershus, men aldri før registrert i Nes på Romerike, forteller Magne Flåten, kartleggingskoordinator i Sabima. Han legger til at statistikken viser kun seks registreringer av denne vepsearten i Akershus siden 1952.
– Totalt i Norge siden 1952 har vi 52 registreringer. Dette er første gang i Nes, fastslår Flåten.
– Jøss, dette er jo historisk, smiler jeg.
– Selv har jeg aldri sett en slik, så jeg kjenner jeg er litt misunnelig, konstaterer Flåten. Han passer på å legge til at null registreringer ikke trenger å bety at arten ikke har vært der, bare at ingen har rapportert den inn til databaser, vitenskapelige samlinger eller museer. Funnet av klubbvepsen øst på Skogen i Nes vil med det første bli registrert og lagt ut på nettsiden artsdatabanken.no.
Gule antenner
Flåten fastslår arten ut fra bildene.
– Dette er en planteveps, i en undergruppe som kalles klubbveps på grunn av fortykkelsen ytterst på antennene. Cimbex femoratus gjenkjennes blant annet på oftest gule antenner, mørk kropp og lysegult scutellum (et felt omtrent midt på kroppen på ryggsiden, red. anm.), i tillegg til den mørke flekken på vingen, forklarer han. Jeg forstår bedre nå hvorfor noen blir "bitt av insektbasillen" og ender opp som entomologer.
Lever på bjørk
Larvene er gule med svart stripe langs ryggen, mange bukføtter og et nokså stort, rundt og "skallet" eller hårløst hode med små øyne, noe som er gjengs for alle i klubbveps-familien.
– Denne vepsen var egg i fjor, spiste bjørkeblader, overvintret som puppe, klekket i vår, og skal nå formere seg. Nye larver kan ses på bjørkeblader i området utover høsten. De kalles plantevepser fordi larvene kun lever på planter. På larvestadiet lever denne arten kun på bjørk, forteller Flåten.
En oppfordring
Sabima, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold, oppfordrer leserne av Raumnes til å bli med på dugnad.
– Vi ønsker at flere blir med på dugnaden det er å registrere norsk biomangfold. Det er en hyggelig hobby og det kommer forskningen – og alles nysgjerrighet og undring – til nytte, sier Magne Flåten i Sabima.
Han legger til at det ligger en grei "bruksanvisning" og annet stoff om registreringsarbeidet på nettsiden artsdatabanken.no. Dette er en nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold.