– Da advokaten ringte meg, spurte han meg om jeg sto eller om jeg satt. Jeg satte meg ned, men til tross for at han snakket til meg på russisk, kunne jeg ikke fatte hva han snakket om. At en ti år lang kamp nå kan være over har fortsatt ikke gått opp for meg, sier Hosen Askhabov.

– Sjokktilstand

Gleden var enorm i familiens bolig på Svarverud fredag ettermiddag, og etter at Raumnes hadde publisert nyheten om deres seier i lagmannsretten på vår nettside, tikket meldingene inn. Venner og bekjente dukket raskt opp for å gratulere familien. – Mamma ville ikke tro meg da jeg ringte henne for å fortelle om de fantastiske nyhetene. Jeg tror det vil ta lang tid før foreldrene mine fatter at vi nå har vunnet fram etter en så lang og tung kamp, sier 16-åringe Aza Askhabova.

– Veldig lettet

– Med alle avslagene vi har fått har vi ikke våget å tro på noen framtid i Norge, og jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg er fortsatt i en slags sjokktilstand. Jeg er veldig lettet, sier Hosen Askhabov. Han sender en stor takk til sin advokat, og alle som har støttet familien i den tunge tiden. Siden familien fikk avslag på fornyet oppholdstillatelse i 2007, har det vært en svært tung tid for ekteparet og de tre barna, der to av dem er født i Norge.

Historisk dom

For snaue to år siden tapte de rettssaken mot staten i tingretten, og i forrige uke møtte familien i lagmannsretten for å gjøre et siste forsøk på å få fornyet oppholdstillatelse. Denne gangen vant de fram, og lagmannsretten har lagt vekt på hensynet til barnas beste i FNs Barnekonvensjon og Utlendingsloven. Familiens advokat, Brynjulf Risnes, mener det kan være snakk om en historisk dom.

Har lidd mye

– Familien har lidd mye de siste årene, og vi er godt fornøyd med utfallet av saken. I realiteten er nok dette den første dommen, hvor lagmannsretten klart slår fast at UNEs (Utlendingsnemnda red. anm.) avveining av hensynet til barn som har bodd lenge i landet, bryter med Barnekonvensjonen. Dette elementet er det verdt å merke seg, sier Risnes. Dommen bærer preg av at advokat Risnes vesentlig grad blitt hørt av lagdommerne.

– For rigid praksis

I vinter og vår ble det fremmet høylytte krav i riksmediene om at Regjeringen måtte endre reglene slik at asylbarn født i Norge er sikret bedre rett til opphold. Stortingsmeldingen «Barn på flukt» ble lagt fram 8. juni i år. I meldingen mener Regjeringen at dagens regelverk er hensiktsmessig, men samtidig signaliserer de at UNEs praksis har vært for rigid. Om dommerne i lagmannsretten ubevisst har latt seg påvirke av denne stortingsmeldingen er imidlertid helt uvisst.

Grunnleggende hensyn

– Den senere tids praksis i UNE tyder likevel på at det i en del saker legges mer vekt på innvandringsregulerende hensyn enn hva som ble forutsatt da regelverket ble vedtatt, samtidig som praksis fremstår som lite entydig, heter det nemlig i Stortingsmeldingen. I henhold til FNs barnekonvensjon skal hensynet til barnas beste være et grunnleggende hensyn, men det er en del av forvaltningens frie skjønnsutøvelse å vurdere om det foreligger så sterke menneskelige hensyn at oppholdstillatelse skal gis.

– Ikke i strid

I februar konfronterte Raumnes UNE med at deres vedtak kunne være i strid med barnets beste i Barnekonvensjonen, men UNE mente at denne saken var krystallklar. – Vi mener at vedtaket ikke er i strid med barnets beste, og dermed mener vi heller ikke at vedtaket strider mot Barnekonvensjonen. Vi har ikke vurdert dette som et tvilstilfelle, uttalte leder i UNE, Tora Elisabeth Kasin, i vinter.

Avgjørende FN-konvensjon

Lagmannsrettens dom står i sterk kontrast til nemndlederens uttalelse, og det interessante spørsmålet blir dermed hva denne dommen vil bety for UNEs praksis. I tingrettens dom ble UNEs bruk av skjønn rundt vurderingen av barnets beste definert som forsvarlig, men dette er lagmannsretten åpenbart uenig i. – Beslutningene gitt i vedtaket 4. desember 2008 og i de etterfølgende beslutningene framstår som mangelfulle. Begrunnelsene gir ikke tilstrekkelige holdepunkter for å kontrollere om nemndas generelle forståelse av barnas beste bygger på en riktig rettsanvendelse, eller at det er foretatt en forsvarlig vurdering og avveining av hensynet til barnas beste, slik det er fastslått i FNs barnekonvensjon og utlendingsloven, heter det i dommen.

Menneskelige hensyn

Åtte år gamle Alambek er født og oppvokst i Norge, og lagmannsretten mener at det ikke er tvil om at han har en slik tilknytning til riket at det er til hans beste å få bli i landet. Det samme gjelder for hans 16 år gamle søster Aza. Hun kom til Norge som elleveåring, men lagretten mener at også hun har opparbeidet seg en så sterk tilknytning til riket at det også her foreligger sterke menneskelige hensyn. Selv om lagmannsretten mener at fem år gamle Ansar-Artur hovedsaklig har sin tilknytning til foreldrene, er dommerne enige om at det bør foretas en samlet vurdering av barnas situasjon som også inkluderer ham. – Det framgår ikke av UNEs avgjørelser at dette har vært vurdert, heter det i dommen.

Ulovlig opphold

I tingrettens dom ble det lagt vekt på at utlendingsmyndighetene ikke skal se bort i fra ulovlig oppholdstid ved vurderingen av barns tilknytning til riket. I lagmannsrettens dom ble familiens ulovlige opphold vurdert som mindre betydningsfullt. – Etter lagmannsrettens syn ligger deres overtredelser likevel i det nedre sjiktet hva gjelder overtredelser etter utlendingslovgivningen. De har hele tiden levd åpent og ikke forsøkt å unndra seg utlendingsmyndighetenes søkelys og kontroll. At UNEs avslagsvedtak aldri er fulgt opp av politiets utlendingsenhet med frist for utreise, underbygger også at lovovertredelsene ligger i det nedre sjiktet, heter det i dommen.

Skaper ikke presedens

Lagdommerne mener at denne saken skiller seg fra mange andre saker ved at familien fikk oppholdstillatelse i 2005, og at de fikk et spesielt vilkår for fornyelse av tillatelsen. Retten mener at sakens særegenheter også får konsekvenser når det gjelder vurderingen av generelle innvandringsregulerende hensyn. – Saken skiller seg på flere punkter fra mange andre saker, og mulige konsekvenser for lignende saker vil av den grunn være svekket. Lagmannsretten kan ikke se at UNE har trukket dette inn i sine vurderinger, står det å lese i dommen.

– Kunne oppfylle vilkåret

I oppholdstillatelsen UNE ga i 2005 stilte de et vilkår for at familien skulle få fornyelse etter ett år. UNE krevde at Hosen Askhabov dokumenterte at han har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse i konas hjemland Ukraina, eller at det er søkt om slik tillatelse. Dette vilkåret klarte Askhabov aldri å innfri, men advokat Risnes mente at vilkåret var umulig å innfri og at det trolig også var lovstridig. Lagmannsretten avviste imidlertid denne påstanden. – Lagmannsretten mener at det ikke var umulig å oppfylle vilkåret. De har foretatt seg noe, men ikke nok. Etter lagmannsretten mening kan de bare i begrenset grad bebreides for dette, heter det i dommen. Dommen er enstemmig, og familien Askhabov blir tilkjent saksomkostninger på 250 000 kroner. Staten har foreløpig ikke tatt stilling til om saken skal ankes til Høyesterett.